Helseplattformen – journalsystemet som koster like mye som et lokalsykehus!

Roald Bergstrøm, har erfaring med ehelse fra stilling som IT-sjef ved sykehus, leder for helseteknologinettverk og seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Helseplattformen legger ned en imponerende innsats med å tilpasse og bygge et amerikansk journalsystem slik at det fungerer for Midt-Norge. Om det blir noen suksess, gjenstår å se. I våre naboland har Midt-Finland nylig kansellerte kontrakten med Cerner, i Sverige har Stockholms-regionen brutt anbudsprosessen da det var bare en tilbyder igjen og i Danmark vil en tidligere sunhedsminister skifte ut Epic i København med en dansk løsning.

Jeg tror at Helseplattformen blir bra for innbyggerne, men for sykehusene, kommuner, fastleger og helsepersonell blir den utfordrende: Den blir dyr, krever omfattende opplæring og endrer helsevesenets måte å jobbe på. Produktiviteten vil bli satt ned over lengre tid.

Helseplattformen valgte amerikanske Epic, ingen norske leverandører vant frem. Det er merkelig i teknologhovedstaden Trondheim med sitt store kunnskapsmiljø.Om ett år sjøsettes Helseplattformen: Dette vil bedre pasientbehandlingen i Midt-NorgeTrønderske kommuner kan vrake Helseplattformen

Fra nasjonal pilot til regional utprøving. Helse Midt-Norge meldte seg raskt på som pilot da Stortinget i 2012 vedtok at alle i Norge skulle få en journal. Det gikk ikke så bra:

• Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst var ikke interessert i noe nytt journalsystem og ville videreutvikle det de hadde.
• Helse Midt var ikke interessert i en felles løsning for alle landets kommuner og ville heller ha kommunene i regionen med på Helseplattformen.

Det er vanskelig å innføre et amerikansk system i Norge fordi det er store forskjeller i våre to lands helsesystemer. Helsepersonell jobber på litt ulike måter, det er andre overordnede lover og regler, det er ulik finansiering og oppgjør mot pasient og det brukes ulike prosedyrer, terminologier, kodeverk og standarder.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Nordiske erfaringer. De store leverandørene Cerner og Epics framstøt mot det nordiske markedet ble ingen suksess. Systemene har vist seg dyre og uhensiktsmessige og i tillegg kan amerikanske forretningsmodeller være utfordrende for samarbeidspartnere. Systemene krever at helsepersonell må jobbe på andre måter med bl.a. utstrakt registrering og dokumentering. Brukerundersøkelsene viser at mange leger både i Danmark og Finland etter flere års bruk fortsatt er misfornøyde med løsningene de har fått.

Konseptet, med én leverandør, er utdatert teknologisk og organisatorisk. Våre nordiske velferdssamfunn har stor tillit og vi deler gjerne kunnskap og løsninger med andre. Modulbaserte løsninger med flere leverandører som sammen finner fram til gode løsninger passer godt hos oss.Mer samhandling, mindre marked

Riksrevisjonens kritikk. Riksrevisjonens sterke kritikk av prosess og konseptvalg for de nasjonale prosjektene en innbygger – en journal og Akson – felles journal for landets kommuner førte til et veivalg nasjonalt. Lenge så det ut til at Akson kom i en situasjon med bare utenlandske tilbydere, men konseptet er nå endret: I stedet for et system fra en leverandør så skal løsningene bygges på økosystemer som kan bestå av mange leverandører og systemer.

• eHelsedirektoratet skal utvikle samhandlingsplattformen
• KS har ansvaret for FKJ – felles kommunal journal for landets kommuner

Oslo har valgt å lage sin egen løsning basert på utvikling med hovedsakelig norske leverandører. Helseplattformen blir de eneste med et amerikansk journalsystem i Norge. Det er ingen god situasjon å komme i utviklingsmessig og økonomisk og vil neppe være bærekraftig over lengre tid.Alternativ til å binde seg til masta på Helseplattformen

Stortingsmeldingen. Stortinget trodde i 2012 at vi skulle få en felles løsning som dekket hele landet, som tok med seg norsk kompetanse og næringsliv i utviklingen og som var slik at både pasient og helsepersonell kunne kjenne seg igjen i og bruke systemet uansett om de var i Trondheim eller Oslo. Nå får vi mange ulike løsninger.

Helsenæringen – det nye gullet. Helsenæringen ligger foran oss som en mulighet vi bør gripe tak i. Det er den raskest voksende sektoren i verden. Dersom vi vil utvikle norsk helseteknologi, må vi utvikle egen kompetanse og næring og gi bedriftene et hjemmemarked. Det er det som er grunnen til at Sverige, Finland og Danmark tar grep for å styrke utviklingen av egne løsninger. Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at de vil skape et hjemmemarked for norske leverandører og sørge for at norske data gir verdiskaping i Norge.