Fragmentering som forretningsmodell
Digitalisering av helsesektoren i UK og Norge
Sammendrag
I UK går diskusjonene høyt om digitaliseringen av helsevesenet. De utlovede gevinstene uteblir, kostnadene og kompleksiteten fortsetter å øke.
- UKs Single Patient Record (SPR) er nå i en aktiv test‑ og lær‑fase. Prosjektet skal bli en nasjonal, lovpålagt løsning, og målet er at alle innbyggere får tilgang til sin samlede pasientjournal i NHS‑appen innen 2028. Arkitektur og teknologivalg er fortsatt under utvikling.
Britisk helsevesen står i et digitalt paradoks: Milliarder investert i plattformer som FDP-Federated Data Platform (med Palantir som leverandør) og SPR-Single Patient Record-visjonen, mens underliggende journalsystemer forblir fragmentert og inkompatible. Artikkelen analyserer hvordan fragmentering er blitt en stabil arkitektur som sikrer inntekter for teknologileverandører, og sammenligner UK-situasjonen med Norges digitalisering av helsesektoren, spesielt Helseplattformen i Midt-Norge. Konklusjonen er at Norge står ved et veiskille: Enten velger vi standardisering eller så blir vi sittende igjen med det samme lappeteppet som NHS.
1. Introduksjon
Digitalisering av helsesektoren er blitt stort for de globale aktørene. Fra UK til Norge, fra USA til Skandinavia, lover helsemyndigheter bedre pasientflyt, færre ventelister og samlet pasientinformasjon gjennom «én journal»-visjoner. Store globale aktører som Epic og Oracle samt Microsoft, Amazone, Palantir, Google m.fl. vil levere KI-baserte løsninger der selve journalen blir navet i all helsetjeneste. I stedet for legen, så er det en KI-løsning fra en av de store aktørene som skal analysere alle tilgjengelige data om deg, stille diagnoser og gi deg råd om behandling. Koblet med legemiddelindustrien, matvareindustrien og livsstilsindustrien ligger det her enorme fortjenestemuligheter for de store aktørene. Verdikjedene flyttes fra de tradisjonelle nasjonale helsetjenestene til de store globale aktørene som har kontroll over mine og dine data.
Vi kan ha ulike meninger om den framtidige utviklingen, men det som avsløres er et fragmentert landskap der teknologileverandører tjener godt på kompleksiteten, mens helseinstitusjoner og pasienter må betale prisen.
Dette fenomenet er økonomisk og politisk drevet. Fragmentering opprettholder et økosystem der integrasjonskonsulenter, dataplattformselskaper og store journalsystemleverandører alle har økonomisk interesse i å bevare status quo så lenge som mulig. Alle vil gjerne ha sin bit av kaka og at deres plattform skal brukes.
I denne artikkelen har jeg sett på (1) NHS’ valg av integrasjonslager (Palantir/FDP) som symptom på en større arkitekturkrise, (2) hvordan norsk helsevesen kan lære fra det britiske eksemplet.
2. NHS og det britiske dilemmaet
2.1 Systemlandskapet
NHS England består av hundrevis av sykehus og tusenvis av primærhelsesentre, hver med sitt valg av elektronisk pasientjournal (EPJ). De mest brukte systemene er Epic Systems og Oracle Health, begge kjent for å være «lukkede økosystemer» designet for intern bruk snarere enn sammenhengende datadeling. (1) Systemene er primært designet for det amerikanske helsemarkedet og har ikke blitt tilpasset NHS i tilstrekkelig grad.
Disse systemene snakker ikke naturlig sammen. Data er fragmentert, utilgjengelig, og kostbare å integrere. Forsøk på standardisering (HL7, FHIR) har vært sporadiske og undergravd av leverandørenes motstand mot åpne API-er. (2)
Resultatet: NHS bruker milliarder årlig på integrasjon, mens pasientdata fortsatt er spredt. Ventelister vokser. Pasienter gjengir samme informasjon på hver avtale. Feil oppstår.
2.2 Federated Data Platform
I 2023 valgte NHS å inngå kontrakt med Palantir Technologies for å bygge Federated Data Platform (FDP). Plattformen skal «ligge over» eksisterende systemer for å gi styring gjennom data: Oversikt over ventelister, kapasitetsutnyttelse, og ressursbruk. (3)
Men FDP løser ikke det grunnleggende problemet og rydder ikke opp i fragmenteringen. Det analyserer data, men skaper ikke sammenhengende pasientjournal. Det gjør NHS smartere på administrative nivåer, ikke bedre på kliniske nivåer.
FDP er et symptom på et større valg: I stedet for å løse rotproblemet, bygger NHS nye lag oppå de gamle. Og hvert lag skaper avhengighet til leverandøren som opprettholder det.
2.3 Hvem tjener på fragmenteringen?
- I UK har Palantir blitt uunnværlig som integrator. Når systemlandskapet er kaotisk, blir den som lovte orden raskt mektig og dyr.
- Epic og Oracle bevarer sin posisjon ved å forbli de «gyldne økosystemer» som alt må bygges rundt. De har ingen insentiv til å åpne seg eller standardisere.
- Midt Norge har Epic med sin Nebula-løsning sammen med Microsoft
- Konsulenter får endeløst arbeid. Hver integrasjon, hver tilpasning, hver «forbedring» er en ny kontrakt.
- NHS og pasienter tjener ingenting. Kompleksiteten øker, kostnadene øker, men løftene oppfylles ikke.
Fragmentering er blitt en stabil arkitektur fordi den er lønnsom for alle bortsett fra kunden.
2.2 SPR-Single Patient Record
SPR er en nasjonal digital satsing i England for å samle alle pasientopplysninger i én felles journal. Målet er at både pasienter og helsepersonell skal ha tilgang til én sikker, oppdatert og fullstendig oversikt uavhengig av behandlingssted. Journalen vil inkludere prøvesvar, sykehusnotater, fastlegeopplysninger og etter hvert også livsstils- og genomdata. Innen 2028 skal pasienter kunne se sin egen journal direkte i NHS-appen. Ny lovgivning vil pålegge alle helse- og omsorgsleverandører å dele pasientdata, og prosjektet er nå i en test- og læringsfase. Hovedutfordringene er teknisk integrasjon på tvers av systemer, standardisering av data og å sikre befolkningens tillit til personvernet.
2.2 Elektroniske pasientjournaler i NHS
Det britiske helsevesenet befinner seg i en digital transformasjon, der elektroniske pasientjournaler (EPR) gradvis erstatter papirbaserte systemer og hundrevis av ulike IT-løsninger. Likevel er bildet langt fra enhetlig, ulike sykehus og helseregioner har valgt forskjellige systemer, og interoperabilitet er fortsatt en stor utfordring.
De to dominerende leverandørene i sykehussektoren er Epic Systems og Oracle Health (tidligere Cerner). Epic har vokst kraftig i NHS de siste årene og er nå i bruk ved store sykehus som King’s College Hospital, Guy’s and St Thomas’ og University College London Hospitals. Oracle Health har en like sterk posisjon og implementeres blant annet på tvers av flere Essex-sykehus i en kontrakt som skal erstatte ti separate systemer. Begge systemene er imidlertid opprinnelig utviklet for det amerikanske helsemarkedet, noe som har skapt problemer med debatt i det britiske parlamentet om manglende tilpasning til NHS sine behov.
Det svenske selskapet Cambio Healthcare Systems er en mindre, men merkbar aktør i det britiske markedet. Selskapets EPR-system COSMIC ble som det første tatt i bruk ved Princess Alexandra Hospital i Essex, og brukes også i 25 private sykehus i Ramsay UK Healthcare-gruppen.
I primærhelsetjenesten dominerer EMIS Health og SystmOne – systemer som er spesialbygd for britiske forhold og har vært i bruk i mange år. UK regnes globalt som et foregangsland innen digitalisering av fastlegejournaler. Øvrige aktører i sykehusmarkedet inkluderer Nervecentre, Dedalus, InterSystems og Alcidion, som alle konkurrerer om kontrakter med NHS-trusts.
Den overordnede ambisjonen fra myndighetenes side er at alle NHS-trusts skal ha et fullverdig EPR-system innen 2026, som et ledd i arbeidet mot et felles Single Patient Record (SPR) innen 2028. Fragmenteringen av dagens landskap gjør dette til en krevende, men avgjørende oppgave for fremtidens NHS.
3. Norge
3.1 Nasjonale rammer og regionalisering
Norge har ikke ett NHS, men flere: Fire helseregioner med betydelig autonomi. Dette har både blitt et fragmenteringsproblem (Helseplattformen) og en mulighet for enklere standardisering. Helse- og omsorgsdepartementet har etablert nasjonale krav om interoperabilitet gjennom FHIR-standarder og åpne API-er. (4)
Idéen er enkel: Systemleverandørene må samarbeide gjennom standarder, ikke egne integrasjoner. Data skal være «løs» fra teknologi, ikke låst til en leverandør.
Den nasjonale strategien er åpen arkitektur, FHIR-standarder og API-delt datakatalog. Målet er å gjøre dataene fra ulike systemer tilgjengelige for hverandre på kontrollerte måter.
Helse Midt-Norge er unntaket med Helseplattformen som har valgt en leverandør. Det vanskeliggjør det nasjonale samarbeidet.
3.2 Utfordringer på norsk side
- Standardisering krever at leverandørene samarbeider. Epic har begrenset insentiv.
- eHelse er ennå relativt ung. Skaleringsutfordringer og integrasjon med alle regionale systemer er fortsatt pågående.
- Politisk vilje kan vakle. Dersom flere velger med å kjøpe «raskere» løsninger som Helseplattformen, kan Norge lett ende opp som UK.
4. Hva kan Norge lære av UK?
4.1 Fragmentering blir permanent hvis du ikke rydder opp i bunnen
NHS investerte først i dyr consulting og mislykkede prosjekter, i plattformer som Epic og Oracle og så i FDP-Federated Data Platform(Palantir), og vedtok stadig at «problemet er løst».
Nå skal de prøve med SPR-Single Patient Record-visjonen. Men fragmenteringen blir aldri løst. Den blir bare gjemt under nye lag. Vi må erkjenne at eHelse må støttes av genuine åpne standarder og leverandørsamarbeid.
4.2 Standardisering er billigere enn integrasjon på lang sikt
UK sitt valg av Palantir kommer til å koste mer i det lange løp enn om de hadde tvunget leverandørene til å implementere åpen arkitektur fra starten. Norge bør lære at investering i standardisering (FHIR, åpne API-er) er billigere enn evig integrasjon og leverandøravhengighet.
4.3 Makt over data er makt over helsesystemet
Palantirs rolle som «integrator» gir dem stor makt i NHS. Norge må sikre at norsk helsevesen beholder kontroll over egen data gjennom distribuerte standarder, ikke sentralisert hos en enkelt leverandør.
4.4 Politisk vilje må være konstant
eHelse-prosjekter er avhengig av at helsemyndigheter fortsetter å kreve åpenhet. Hvis presset slappes av, hvis et nytt byråkrati velger «en stor leverandør» fordi det er «lettere», kan Norge lett ende opp som UK. Dette krever kontinuerlig politisk oppmerksomhet. Høringen om Helseplattformen i Stortinget viser at det fortsatt er manglende forståelse om hva grunnmuren skal bestå av.
5. Diskusjon: Systemisk fragmentering som business modell
Et viktig spørsmålet er om fragmenteringen er et utilsiktet resultat av kompleks styring, eller et resultat av økonomiske insentiver som ikke oppfordrer til løsning?
Evidensen tyder på sistnevnte. I UK har fragmenteringen blitt «normal» fordi den tjener leverandørene. I Norge har vi en annen mulighet, men bare hvis vi erkjenner det valget som ikke ble tatt i UK: Nemlig å standardisere fra bunnen.
7. Konklusjon
NHS valg av Palantir og integrasjonslager er et eksempel på hva som skjer når teknologilandskapet blir fragmentert og ingen tar oppgjør med det. Fragmentering blir «normal» og den som ordner kaoset og skal rydde opp blir mektig.
Norges nasjonale strategi representerer et alternativt valg. Standardisering, modulbasert og åpenhet i stedet for proprietære løsninger.
For at denne veien skal lykkes, må Norge:
- Fortsette å kreve åpenhet fra leverandørene gjennom standarder
- Holde fokus på at data skal være løs fra teknologi, ikke låst til en plattform
- Lære fra UK-eksemplet: Fragmentering blir dyrt og vedvarende hvis man ikke løser det ved rota
7.1 EHDS- European Health Data Space
EHDS er det europeiske håpet. EU har innført European Health Data Space (EHDS), som skal gi alle innbyggere digital tilgang til egne helseopplysninger på tvers av landegrenser. EHDS gjør deling av journaler, prøvesvar og resepter mulig i hele EU/EØS. Landene må bygge felles standarder og sikre at nasjonale systemer kan samhandle. Målet er én europeisk helsedatainfrastruktur som styrker både pasientsikkerhet og forskning.
Kilder
(1) Wardle, J., et al. (2023). The UK’s Digital Health Infrastructure: Progress, Challenges and Strategic Opportunities. Health Policy and Technology, 12(4), 445-456.
(2) Greenhalgh, T., et al. (2017). Integrating care systems: qualitative study of a natural experiment in England. BMC Health Services Research, 17(1), 724.
(3) NHS England (2023). Federated Data Platform Programme: Strategic Overview. NHS Digital. https://www.england.nhs.uk/publication/federated-data-platform/
(4) Helse- og omsorgsdepartementet (2022). Nasjonal eHelsestrategi 2022-2026. Meld. St. 9 (2021-2022)
(5) Helse Midt-Norge (2024). Helseplattformen: Arkitektur og implementering. Fagrapport. https://www.helse-midt.no/
(6) Mandel, J. C., & Kreda, D. A. (2020). SMART on FHIR: A Standards-Based, Interoperable Approach to Electronic Health Records Driven by Individuals. Journal of Medical Internet Research, 22(10), e22220.
(7) Damschroder, L. J., et al. (2022). Implementation science and healthcare integration. Implementation Science, 17(1), 10.