Trøndelag

Helseplattformen, verdiskaping og samfunnsansvar

Hvis Helseplattformen hadde valgt en leverandøruavhengig løsning, ville vi ha utviklet kunnskapsmiljøene, gitt muligheter for næringslivet, skaffet ettertraktede arbeidsplasser og styrket velferdssamfunnet – med den beste fremtidsløsningen for sykehus, kommuner og innbyggere.

Kronikk: Roald Bergstrøm, selvstendig konsulent og tilknyttet Trøndelag Forskning og utvikling i en bistilling

I LØPET AV året får vi stortingsmeldingen om helsenæringen. En eldre befolkning og større krav til helsetjenester utfordrer bærekraften i velferdssamfunnet. Vi må utvikle kunnskap og kompetanse på nye områder slik at vi kan få næringer og arbeidsplasser som trygger velferden. Forventningene til helsenæringen er store. Næringen er i dag oppe i en eksportverdi på om lag 30 milliarder kroner. Helse og teknologi vokser raskere enn andre næringer over hele verden.

Under Barack Obamas presidentperiode satte den amerikanske kongressen i gang et program på 19 milliarder USD for å støtte helse-IKT og anskaffe journalsystemer ved amerikanske sykehus. Dette har ført til at vi i løpet av de siste ti årene har fått noen store amerikanske leverandører som har fått muskler nok til å ta et verdensherredømme.

Da oljealderen kom til Norge for over 40 år siden, bestemte Stortinget at Norge skulle utvikle egen kunnskap og kompetanse på alle ledd innenfor forskning, leting og utvinning av olje. Det ble en enestående suksess og la grunnlaget for vårt moderne velferdssamfunn.

HJEMMEMARKED. Dersom helsenæringen skal kunne utvikles og bidra til økt verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser, må næringen ha et hjemmemarked. Det er ikke mulig uten at de store offentlige kundene; sykehus, helseforetak og kommuner, kjøper og utvikler norske produkter.

Les ogsåKan ny teknologi endre arbeidsprosessene til det bedre?

Helseplattformen startet sitt prosjekt med kravspesifikasjon for seks år siden. Da trodde mange at det var best med en stor suite-løsning fra en leverandør. Det var Gartner Groups råd til sine kunder, og dette skrev Hans Nielsens Hauge i fagboken Den digitale helsetjenesten noen år senere.

Situasjonen i dag er en helt annen. Nå har vi teknologiene og standardene som gjør at vi kan bygge leverandøruavhengige løsninger. Ikke minst har vi fått «lette» IT-løsninger som kommuniserer med standard grensesnitt/API-er og som gir muligheter for innovasjon og utvikling også for mindre bedrifter. Det viser seg at de store suiteløsningene er kompliserte å implementere; de låser kunden og hindrer innovasjon.

ÅPNE STANDARDER. I England har erfaringene til National Health Service (NHS) vært så dårlige at de sier at de store suite-leverandørene skal være ute av sykehusene om noen år. NHS krever nå at all fremtidig e-helseutvikling skal baseres på internasjonale åpne standarder som gir et leverandøravhengig marked der komponenter kan byttes ut: «Digital services and IT systems in the NHS will have to meet a clear set of open standards to ensure they can talk to each other and can be replaced when better technologies are created. These will be mandatory».

Tiden er storprosjektenes dilemma: Kravspesifikasjonen er utdatert når prosjektet skal ut i livet

I Estland og Canada, som er blant de beste i verden på e-helse, har kravet om interoperabilitet og leverandøruavhengige løsninger vært årsaken til suksessen. Selv Donald Trump-administrasjonen i USA la høsten 2018 frem en plan om krav til leverandøruavhengige løsninger.: «Interoperability is about our shared bottom line: saving lives. There is overwhelming consensus: America needs better access to patient data and interoperability now».

I dag sier sjefsstrateg Mike Jones i Gartner Group at erfaringene som er basert på en gjennomgang av IT-strategien i 35 land, viser at tiden for de store lukkede it-systemer er forbi og at vi må over på åpne leverandøruavhengige løsninger: «The traditional model of having an EHR on its own, as sole tech to innovate an ecosystem around is flawed, you need an open platform».

STORPROSJEKTENES DILEMMA. Tiden er de store prosjektenes dilemma: Kravspesifikasjonen er utdatert den dagen prosjektet skal settes ut i livet. Det Helseplattformen mente var det riktige valget for noen år siden, synes å være et helt galt valg i dag. «Vårt råd om å velge en leverandør var feil», sier Gartner.

Helseplattformen har lagt ned et imponerende arbeid med kravspesifikasjon og brukerinvolvering, men når det viser seg at verdenen endrer seg, blir det ikke lett å snu. Organisasjonen blir så opptatt av sine egne valg og prestisje at de ikke blir i stand til endringer.

Concord-syndromet; det at vi fortsetter med en strategi selv om vi vet den blir feil, har rammet mange store organisasjoner og prosesser. Det blir som med fregatten som holdt samme kurs selv om alle, både på broen og omverdenen, så at det bar galt av sted.

KULTURUTFORDRINGEN. Helseplattformen har tatt et dristig valg. Det er lett å undervurdere betydningen av kulturforskjellen mellom USA og Norden og hvordan denne gjenspeiler seg i våre helsesystemer. Vi ser det i de store problemene med implementering av Sundhedsplattformen i Danmark og vi har sett det i det havarerte Hälsa för Mig-prosjektet i Sverige.

ANNONSE KUN FOR HELSEPERSONELL

Les ogsåHelseplattformen er et riktig valg

Vi har et helsesystem bygd på våre verder som gjenspeiler hvordan velferdssamfunnet er bygd opp. Vi har et helsesystem som skal sikre lik helse til alle uansett hvor du bor – eller om du er fattig eller rik. Vi prissetter en vare ut ifra et rimelig forhold til hva den koster å fremstille, amerikanske helsebedrifter prissetter en vare ut ifra den høyeste prisen de tror kunden kan akseptere. Vi er vant til at vi kan uttale oss fritt om et datasystem ved et norsk sykehus – i USA krever leverandørene en klausul slik at klinikere ikke skal kunne si noe negativt om systemet.

USA har verdens dyreste helsesystem og journalsystemer som legger hovedvekt på økonomiske oppgjør samt registreringer og dokumentasjoner for å sikre seg mot juridiske søksmål.

USA følger ikke Europeisk GDPR-lovgiving. Ifølge den nylig vedtatte Cloud Act har amerikanske myndigheter rett til å hente ut sensitive opplysninger om andre lands borgere dersom systemet eies eller er utviklet av et amerikansk firma. Dette selv om dataene ligger i en skyløsning i et land utenfor USA.

Det blir ikke lett å stadig måtte forklare utviklerne fra USA hvordan det norske helsevesenet fungerer.

GEVINSTREALISERING! Leverandøren til Helseplattformen er et firma eid av en av USAs rikeste kvinner. Mottoet er «Be Good – Have fun – Make money». Hovedkvarteret, Intergalactic Headquarters, bærer preg av mye moro og mye penger og ser ut som et eventyrland hentet fra en fantasiverden. For sykehusene og trauste midtnorske kommuner som skal betale, ligger dette langt unna norsk hverdag og verdier.

Det er mulig Helseplattformen blir bra for Midt-Norge, men for Norge som nasjon blir Helseplattformen kostbar. Det alvorligste er:

• Helseplattformen bidrar til at Norge får mange ulike journalsystemer som helsepersonell og pasienter må forholde seg til. Det vil bli svært uheldig, kostbart og risikofylt både for helsepersonell og pasienter.
• Helseplattformen legger opp til en strukturert rapportering der den minste detalj skal rapporteres eller dokumenteres. Resultatet er «burn-out» hos helsepersonell og nedsatt produktivitet som i Danmark. Strukturert rapportering gir ikke nødvendigvis gode kliniske data.

Dette er kostnader og risikoer ved at vi i de neste 20–40 årene blir avhengig av at utviklingen av våre helsetjenester, ivaretas av et privat firma i USA.

SAMFUNNSANSVARET. Helseforetakene er de store innkjøperne av helseteknologi i Norge og bør ha et samfunnsansvar for verdiskaping. Vi skal naturligvis både samarbeide og kjøpe løsninger fra utlandet, men vi må stille de riktige kravene om leverandøruavhengige systemer bygd på åpne standarder og rammeverk. Det gir mulighet for den beste løsningen – og det gir ikke minst mulighet også for at norske bedrifter kan være med i konkurransen.

Midt-Norge har gode sykehus, kunnskapsmiljøer i verdensklasse ved NTNU og Sintef – og ambisjoner om å bli en av Europas mest innovative regioner: Naturligvis burde vi også ha ambisjoner om å utvikle helseindustrien.

Dersom Helseplattformen hadde valgt en leverandøruavhengig løsning, ville vi ha utviklet kunnskapsmiljøene, gitt muligheter for næringslivet, skaffet ettertraktede arbeidsplasser og styrket velferdssamfunnet. Til sammen vil det ha gitt sykehus, kommuner og innbyggere den beste løsningen for fremtiden.