Trøndelag

Helseplattformen: Komplisert og kostbart

I dag ser vi at norske leverandører skvises ut til fordel for en stor internasjonal aktør som vil ta det meste. Det merkelige er at dette skjer i teknobyen Trondheim med sitt store kunnskapsmiljø

 Roald Bergstrøm, selvstendig konsulent. Tidl. forsker ved SINTEF, IT-sjef på Levanger sykehus, leder for helseteknologinettverk, seniorrådgiver ved kompetansesentret for IT i helse samt seniorrådgiver for Helsedirektoratet, Verdal

MENINGERDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er for Helseplattformen, et bedre samspill med informasjonsutveksling mellom helsetjenestene er noe vi alle ønsker oss.

Min kritikken mot Helseplattformen går på løsningen som ble valgt. Å velge en løsning fra én leverandør mener jeg er svært uheldig. Den valgte løsningen er imot nesten alle faglige råd nasjonalt og internasjonalt fra helse, IKT og akademia. Valget førte også til at Norge blir splittet: Helseplattformen blir ingen nasjonal pilot og vi får nå en annen løsning i de øvrige helseregioner, en tredje løsning for Oslo og en fjerde løsning for landets kommuner utenfor Midt-Norge.

LES OGSÅ

Fagpersoner i kommunene som er skeptiske til Helseplattformen blir overkjørt

Stort mer komplisert og kostbart går det ikke an å jobbe mot en helhetlig løsning en gang inn i fremtiden.

Moderne informasjonssystem bygges på interoperabilitet, på standardisering og informasjonsdeling, på å skille data og applikasjoner slik komponenter kan byttes ut. Det er dette resten av Norge skal gjøre for å få til helhetlig samhandling. På den måte kan vi få de beste løsningene fra ulike leverandører, og vi åpner opp for innovasjon og nyutvikling.

Dersom Helseplattformen hadde vært bygd på disse prinsippene ville de vært med på å bygge opp norsk helseteknologi. I dag ser vi at norske leverandører skvises ut til fordel for en stor internasjonal aktør som vil ta det meste.

Det merkelige er at dette skjer i teknobyen Trondheim med sitt store kunnskapsmiljø. Fagmiljøene i Trondheim er nesten helt utenfor utviklingen av Helseplattformen.

Vi er avhengige av de amerikanske teknologifirmaene og kjøper naturligvis teknologi derfra, men å implementere et amerikansk journalsystem i det norske helsevesenet er svært utfordrende. Helseplattformen er ikke bare et teknisk system for sykehus og kommuner, men i systemet ligger det også innebygget hvordan hele vårt velferdssystem fungerer. Jeg har for eksempel mange ganger forsøkt å forklare mine mange slektninger og venner fra USA om at vi i Norge har et helsevesen som er likt for alle, vi har de samme rettigheter enten vi er fattige eller rike. Det er nesten en umulig oppgave og må forklares gang på gang.

LES OGSÅ

Helseplattformen svarer IKT Norge: Sannheten er nok veldig annerledes og mer nyansert enn som så

I Norge har vi en dugnadskultur, også innen helse. Vi deler gjerne og utveksler gode løsninger med hverandre. På mitt første møte i Boston med amerikanske forretningsadvokater og norske bedrifter som ville inn på markedet i USA lærte jeg noen annet: Prisen på et e-helseprodukt har lite med utviklingskostnader å gjøre, det er den høyeste prisen kunden (pasienten eller forsikringsselskapet) kan tenke seg å betale, som avgjør prisen.

Kommunene i Midt-Norge skal betale for Helseplattformen i 15 år, sannsynligvis opp mot 25 år. I stedet for å bygge opp norsk næringsliv så vil mye av pengene gå til et amerikansk firma eid av en eksentrisk rik millionær som har bygd seg opp et hovedkvarter som hentet ut av en eventyrverden. Et litt frynsete rykte har de også med hensyn til arbeidsforhold, skatt, motstand mot deling av informasjon og kostnadsoverskridelser. Et lite søk på internett vil gi dere mer informasjon. Les gjerne også denne artikkelen i New York Times så dere får et nærmere inntrykk av firmaet: Willy Wonka and The Medical Factory.

De mange som jobber med Helseplattformen i Midt-Norge legger ned et stort arbeid for at den skal bli best mulig. Grunnlaget for å få til samhandling må gjøres uansett og som Helseplattformen sier, så jobber de også mye med tjeneste- og virksomhetsinnovasjon.

Men jeg skulle ønske at vi som nasjon hadde brukt våre felles ressurser til å utvikle norsk helseteknologi. Vi greier ikke å utvikle en norske næring innen helseteknologi på samme måte som vi utviklet oljeindustrien dersom ikke den største kunden, helseforetakene, legger til rette for det.

Ingen norske bedrifter ble prekvalifisert og fikk lov til å levere tilbud på Helseplattformen. Våre helsedata er det mest verdifulle vi har og vil i framtiden danne grunnlaget både for ny helseteknologi og nye legemidler, inklusive vaksiner. Det er dette nasjonale «gullet» vi må beskytte og ikke overlate forvaltningen av det til noen få internasjonale aktører.

Hvorfor vi som nasjon har kommet opp i denne situasjonen er det mange som må ta et ansvar for. Lenge så det ut til at Akson, det nye store journalprosjektet for alle kommunene utenfor Midt-Norge skulle havne i samme situasjon, men etter Aftenpostens og Dagens Medisins mange artikler og avsløringer har nå Akson kommet inn på et annet og bedre spor. Riksrevisjonen har nå satt i gang en undersøkelse av den saken.

Pandemien har vist oss hvor sårbare vi er og mer enn noen gang ser vi at vi trenger å styrke norsk helseteknologi for å møte framtidige utfordringer.