Unik krigshistorie

Da Elmer Undlin kom til Trøndelag
En utrolig familiehistorie

Roald Bergstrøm

Sommeren 1945 kom Elmer Undlin på besøk til mine besteforeldre på småbruket Undliaunet i Åsenfjord i Trøndelag.

Elmer kom i amerikansk kapteinsuniform og var en trivelig og flott kar som snakket norsk. Han kom til tjukkeste slekta. Sofie, hans tante, var min bestemor. Sofie og Elmers far, Peder Lorents Undlin var søsken. Denne delen av slekta hadde utvandret til Amerika, gården Berg i Åsen ble solgt under den store utvandringsbølgen på slutten av 18-hundertallet. Min oldemor Margrete var den eneste som ikke ville bli med.

Min bestemor Sofie husker jeg knapt og Elmer har alltid vært et mysterium. Bildet av Elmer i amerikansk uniform hang på hedersplassen i stua til mine besteforeldre, men hverken min far eller alle mine mange tanter og onkler kunne fortelle noe særlig om denne mystiske Elmer. Onkel Olav som ble over 100 år, var den siste i familien som møtte Elmer i levende livet.

På sporet av Elmer

Hvem var så denne Elmer? For et par år siden bestemte jeg meg for å finne ut mer om denne Elmer. Det har gitt meg utallige timer bak datamaskinen i jakt på kilder samt kontakter både i Norge og i USA med personer og kilder med mer informasjon.

Kaptein i spesialbataljon

Elmers utrolige historie er som hentet ut av en spenningsroman: Elmer var kaptein i US Army, nærmere bestemt kompanisjef for Headquarters Company i 99.infanteribataljon. Bataljonen var på 1001 mann. HQC var på om lag 100 mann. Primæroppgaven til HQC var administrative oppgaver, forsyninger, vedlikehold, ingeniørstøtte, medisinsk støtte, soldatopplæring, taktikk, tilrettelegging for operasjoner og som støtte for bataljonssjefen i ledelsen av bataljonen. Elmers enhet hadde svært viktige funksjoner for at bataljonen skulle fungere.

Eliteenhet med nordisk aner

Bataljonen var en eliteenhet som i starten var uten tilknytting til noe spesielt regiment slik at de kjempet sammen med flere ulike større andre grupperinger.

Alle som var i 99. infanteribataljon ble spesielt valgt ut og rekruttert til denne posisjonen. De måtte være amerikanske statsborgere, de skulle helst være født i Norge og de måtte beherske både engelsk og norsk. Soldatene måtte ha gode skiferdigheter og de drev vintertrening i fjellene båe i Colorado og i Skottland. Bataljonen på 1001 mann, den siste kom til fordi de trengte en tannlege, var blant de aller best trente allierte styrker på vinteroperasjoner. President Roosevelt inspiserte bataljonen personlig i påska 1943.

Hemmelig plan

Avisen Stars and Strips har15. juni 1945 en bemerkelsesverdig artikkel om at den opprinnelige hemmelige planen for 1st Spesial Service Force var at 2000 menn og 1000 beltekjøretøyer skule droppes over Norge fra sør til opp til grensa mot Finland. Hensikten skulle være å ødelegge 14 utvalgte viktige industrielle mål slik at Norge ikke fikk noen strategisk betydning for Tyskland.

Planen ble senere droppet fordi amerikanerne innså at det ville føre til store lidelser for befolkningen i Norge. Dessuten ville oppdragene i seg selv bære preg av selvmordsoppdrag og kunne vanskelig gjennomføres. Oppdragene om å ødelegge målene ble overlatt til de allierte luftstyrkene med bombeangrep, men i krigens siste dager ble det et amerikansk flyslipp av styrker for å sprenge en viktig jernbanebro i Grong for å hindre tysk tilbaketrekking av styrker.

Elmers historie

Elmer gjorde en bemerkelsesverdig innsats som en del av spesialstyrkene i 99. bataljon. Bataljonen hadde som primæroppgave å befri Norge

18. juni 1944, 12 dager etter D-dag hvor den amerikanske hovedgruppen hadde lidd store tap med 3000 døde, ble Elmers bataljon landsatt i Normandie på Omaha Beach. Derfra skulle de kjempe seg gjennom Europa på veg til Norge.

Alvorlig såret

24. og 25.8.1944 var bataljonen i harde kamper ved byen Elbeuf ved bredden av Seinen, ikke langt fra Rouen.

Bataljonssjefen, Elmer og 50 andre ble såret, 9 ble drept.  Elmer ble evakuert og brakt tilbake over Nordsjøen til et sykehus i England. Der lå han i 4 mnd. inntil han var frisk.

Ardennene offensiven

10.12.1944 var Elmer tilbake i Frankrike og sluttet seg til styrken sin. Det ble ingen lett tilbakekomst. 16.12.1944 satte Hitler i gang en desperat motoffensiv med alt han hadde av styrker, 500 000 mann, mange soldater i bare tidlig tenårene, men med tungt materiell og med V1 og V2 raketter mot Antwerpen.

I 31 dager kjempet bataljonen i fronten i Belgia i minusgrader og tøffe forhold med stadige angrep. Situasjonen var forvirrende, en spesiell tysk gruppe kledde seg ut i amerikanske uniformer og bruke amerikanske kjøretøyer, i Malmédy ble en større gruppe amerikanske krigsfanger regelrett henrettet. Elmers gruppe ble over et par dager bombet av sine egne; det måtte ha vært et helvete for de som var med. Endelig, etter en måneds sammenhenger kamp vant de igjen kontrollen og kom seg ut av den fella de var fanget i.

Opplæring og spesialoppdrag

22.1.1945 fikk de 3 dagers kvile i byen Tilff før de ble sendt tilbake med tog til byen Barneville ved den franske kysten for opplæring i deres neste operasjoner.

99.bataljonen, under ledelse av Lieutnant Colonel Harald D Hansen, besto nå av 43 offiserer og 857 menige. I Barneville sluttet de seg til 474 infanteriregiment. Dette var et offensivt regiment, satt opp for å effektivt kunne håndtere de farligste oppdrag. De fikk tilgang til tanks og armerte kjøretøyer. Februar og mars ble brukt til opplæring og trening og daglige foredrag for å forberede de på den videre innsatsen. 2. april flyttet de seg 500 km til Aachen i Tyskland og omorganiserte seg og laget et kvarter i den utbombede byen. Her var de bare et par dager før de beveget seg lenger øst på nye oppdrag:

Spesialoppdrag

Hovedoppgaven var spesialoppdrag som å bekjempe lommer med fortsatt tysk motstand. De beveget seg gjennom Europa og rensket opp for gjenværende tyske grupper og arresterte krigsforbrytere som prøvde å skjule seg. Men de fikk også andre oppgaver:  

Buchenwald
Tidlig i april 1945 kom Elmer, som en av de første amerikanerne, fram til konsentrasjonsleiren Buchenwald. Buchenwald med tilliggende leire var en av de største og verste. Tyskerne hadde i krigens sluttfase satt i gang deportering og utryddelse av fangene, men amerikanerne kom så raskt på at de fleste fangene ble reddet og satt fri. Elmer sendte heim bilder til avisen i Minnesota hvor han kom fra for å vise hvor forferdige forholdene var i den tyske leiren.

Reddet naziskatter

12. april 1945 fikk styrken ordre om å sikre og transportere den andre sendingen med naziskattene som tyskerne hadde i Merkers gruver. Amerikanerne fant enorme verdier som tyskerne hadde gjemt unna: 8307 gullbarrer, 80 sekker med utenlandsk valuta, 550 sekker med tyske riksdaler, 3326 sekker med gullpenger, 63 sekker med sølvpenger, 8 sekker med gullringer og mange hundre kasser med kunstskatter. Først i 1998 ble kontoret som fikk i oppgave å spore opp eierne og gi tilbake verdiene ferdige med sitt arbeid.

Oslo

Bataljonen kjempet seg igjennom Normandie, Nord-Frankrike, Rhinland, Ardennene og Sentral-Europa. Da Tyskland kapitulerte 7.5.1945 fikk de 2 dager senere beskjeden de hadde ventet på om å dra til Norge. En måned senere hadde de reorganiserte seg og 4.6.1945 kom de med båt og utstyr fra Le Havre til Oslo. Totalt besto regimentet som kom til Oslo av 5000 mann.

OSS

Under krigen ble friville fra bataljonen rekruttert inn i spesialgruppen OSS NORSO, som flere uker før invasjonen i Normandie tok seg inn bak fiendens linjer og sprengte jernbanelinjer og kommunikasjonslinjer. Enkelte ble også sendt til Norge for å sprenge broer og hindre at tyske tropper kunne bevege seg tilbake til Tyskland. Uniformen de bar var vendbar, kvit på den ene siden for vinteroperasjoner og svart på den andre siden for nattoperasjoner.

Bill Colby, som senere ble direktør for CIA, var med i denne gruppen på operasjoner i Norge (operasjon Rype i krigens siste faser hadde 2 vellykkede sprengninger av Nordlandsbanen mellom Steinkjer og Grong)

Innkvartering

99.bataljon ble innkvartert på Smedstad Leir utenfor Oslo. Smestadleiren var en av de største tyske militærforlegningene med mannskapsbrakker, offisersbygninger, kantine, garasjer, gymnastikkbygning, verkstedbygninger og en stor administrasjonsbygning. I tillegg var det også underjordiske bunkere samt en brakke for sovjetiske krigsfanger

Beskyttet kongehuset

Elmers sin oppgave var å beskytte hjemkomsten til det norske kongehuset samt sikre viktige posisjoner i Oslo. Vi finner bilder fra Oslo av Kronprinsen og personell fra 99. bataljonen hvor vi kan se Elmer i 2. rad, nr 2 fra venstre. De amerikanske styrkene skulle sørge for at nærmere 400 000 tyske soldater i Norge ble avvæpnet og sendt heim, de skulle frigi krigsfanger og de skulle finne forrædere og krigskriminelle. Bataljonen paradert opp Karl Johan flere ganger og ble svært godt mottatt av det norske folk. Over 50 av soldatene ble også gift med norske kvinner.

Besøk til slekta i Åsen

Etter hvert som forholdene normaliserte seg utover sommeren så ble medlemmene av bataljonen oppfordret til å oppsøke sine norske aner når de hadde permisjon. 25.6.1945 skriver Elmer et brev på norsk til min bestemor Sofie. I brevet skriver han om når han kom til Normandie, at han ble såret og havnet på sykehus i England og at han kom tilbake til Frankrike igjen. Og så skriver han at han nå har kommet til Oslo. Han forteller ikke noe om hva han har opplevd eller hva han gjør, det holder han for seg sjøl, men han tidfester punkter slik at det har vært mulig å rekonstruere det Elmer har vært igjennom. Ut i juli får han permisjon og reiste til Åsen og besøkte slekta. Her ble han godt mottatt og vi finner han på mange bilder sammen med slekt, naboer og venner. Det var stor stas å få Elmer på besøk. 

Vi har funnet 3 brev etter Elmer: Det ene ikke så lenge etter at han kom til Oslo, det andre ikke så lenge før han skulle reise tilbake til USA og det siste fra året etter at han kom heim.

Reiste tilbake til USA

15. oktober 1945 var bataljonen ferdig med sitt oppdrag og ble sendt heim med båt fra Oslo til USA. 27.10.1945 ble alle dimittert. Da hadde Elmer vært ute i sammenhengende tjeneste i 3 år og faren hadde også dødd i mellomtiden (21.11.1944).

Kontakt med Elmers sønner

I mai 2018 kom jeg i kontakt med Elmers 2 sønner i USA, David og Richard. Fra de fikk jeg høre at Elmer aldri reiste tilbake til Norge og at han ikke fortalte sine barn noe særlig om det han hadde opplevd under krigen. Dessverre døde han ung, bare 60 år gammel i 1973.

Etterord
Det har vært interessant å spore opp litt av den ukjente historien om Elmer som kom på familiebesøk i juli 1945.

Elmer var en viktig person i frigjøringen av Norge, men han fortalte aldri noen om hva han hadde vært med på, hverken til slekta han besøkte i Norge eller til sine egne sønner etter at han kom tilbake til USA og fikk familie. Det var først når jeg begynte å lete i historiske kilder på nettet jeg fant bruddstykker som jeg kunne sette sammen til Elmers historie.

Dersom du har informasjon om Elmer Undlin og 99.bataljonen så send de gjerne til meg på epost: roald.bergstrom@tronder.no.