Vår kulturarv
Hvordan viktige bygninger, monumenter og kunstverk i Norge skulle beskyttes under slutten av 2. verdenskrig
Ved slutten av 2. verdenskrig ble følgende ordre sendt ut fra General Eisenhower til alle allierte styrker:
1. Om kort tid kjemper vi oss over hele kontinentet i Europa i kamper for å bevare vår sivilisasjon. Det er uunngåelig at vi vil finne historiske monumenter og kulturelle sentre som symboliserer for verden alt vi kjemper for å bevare.
2. Det er hver sjefs ansvar å beskytte og respektere disse symbolene når det er mulig.
Dette var ordren de allierte styrkene hadde med seg da andre verdenskrig nærmet seg slutten.
I Trøndelag skulle Nidarosdomen og Stiklestad beskyttes, men oppsiktsvekkende nok ble Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum rangert aller høyest, foran Trondheim Kunstforening, Vitenskapsselskapet, Nidarosdomen, Erkebispegården, Hornemannsgården og Stiftsgården!
Bakgrunnen
Bakgrunnen for at de allierte ville redde viktige bygninger, monumenter og kunstverk var den sterke kritikken som var kommet etter britenes krigføring i Italia. Britene hadde ødelagt en rekke historiske minnesmerker og bygninger på Sicilia og fastlandet under kampene og det ble møtt med sterk kritikk i pressen både i England og i USA. President Roosewelt satte derfor ned en komite (Roberts-commission 1943-45: American Commission for the Protection and Salvage of Artistic and Historic Monuments in War Areas) som skulle utrede hvilke historiske minnesmerker og steder som skulle beskyttes i Europa og Asia ved krigshandlinger mellom de allierte og tyskerne/japanerne.
Robertskommisjonen
Robertskomisjonen, Kommisjonen for beskyttelse av historiske steder i krigsområder, engasjerte over 400 ledende kultur- og museumspersoner + militære eksperter fra USA og Europa til å velge ut det som amerikanerne skulle beskytte. Etter hvert som 2. verdenskrig økte i omfang forstod man at krigen kunne komme til å skade europeiske kunstverk, steder og gjenstander av stor verdi
Kommisjonen ble opprettet 20. august 1943 og opererte helt til 30. juni 1946. For å lette kontakten med krigsdepartementet fikk kommisjonen hovedkvarteret i det nærliggende Nasjonalgalleriet i Washington med et underkontor ved den amerikanske ambassaden i London.
Høyesterettsjustitiarius Owen J. Roberts ble leder, derav navnet Robertskommisjonen. Alle i kommisjonen ble oppnevnt for 3 år. De fikk ingen lønn, men hadde en bevilgning direkte fra Kongressen til å dekke løpende utgifter. De opprettet 7 underkomiteer og hadde i løpet av tiden de fungerte mange møter og mye kommunikasjon med telefon, telegraf eller brev. De produserte en håndbok for hvert enkelt land kart og beskrivelse av de steder som skulle beskyttes.
Sigrid Unset
Sigrid Undset måtte rømme fra Norge i begynnelsen av krigen. Hun hadde markerte sterke holdninger mot Hitler og nazismen og 9. april 1940 flyktet hun fra Oslo til Lillehammer. Sønnen Anders falt ved kampene i Gausdal 27. april 1040 og Sigrid flyktet videre gjennom Gudbrandsdalen til Åndalsnes, hvor hun kom seg med båt til Mo i Rana og videre over til Sverige. Hun reiste den lange veien til USA: Gjennom Sverige og Sovjetunionen til Vladivostok og videre med båt til Korea og til Japan. Sønnen Hans var med og sammen reiste de med båt fra Kobe i Japan til Honolulu, med båt til San Francisco og den siste delen med tog. 26. august 1940 kom hun til New York etter en reise som hadde tatt 5 måneder.
Spesialoppdrag
Sigrid Undset fikk personlig det hemmelige oppdraget av Elenore Roosewelt med forespørsel om å bli medlem av kommisjonen og ha et spesielt ansvar for å velge ut de steder i Norge som skulle beskyttes. Oppdraget var strengt hemmelig fordi dersom tyskerne fikk tak i opplysningene så kunne de ødelegge eller eventuelt søke tilflukt på disse stedene.
Oppdrag var så hemmelig at først i 1975 ble dokumentene deklassifisert, men selv i dag er denne delen av krigshistorien lite kjent. Det er få som har visst om dette i Norge. Ingen av de norske biografiene om Sigrid Unset nevner det, de har bare med at Sigrid Unset var sterkt antinazistisk og at hun jobbet med informasjon i USA, men ikke hva det var. Etter krigen fikk hun en æresmedalje av Fortidsminneforeningen. Det er grunn til å tro at de som stod bak tildelingen viste om hennes krigsinnsats for å redde verdifulle steder i Norge fra bombing eller andre krigshandlinger.
Under tiden i USA ble Undset utnevnt til æresdoktor ved Russell Sage College, Rollins College og Smith College. I USA ble hun i 1943 også utnevnt til Honorary Associate ved National Institute of Arts and Letters og i 1945 til Fellow av American Geographical Society. Æresmedlemsskapet i Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring fikk hun allerede i 1945.
Eksklusiv liste
Sigrid Undseth var ansvarlig for den norske håndboka: Civil Affairs Handbook, Norway, Section 17: Cultural Institutions. Det ble utarbeidet ei handbok for mange land både i Europa og i Asia med ei eksklusiv liste med informasjon og stedfestelse med kart over hva som skulle beskyttes i hvert enkelt land.
Sigrid Undset skriver i håndboken datert 19. juli 1944 at for enhver nordmann er ethvert fortidsminne en del av vår 7000 år gamle kulturelle bakgrunn. De bevaringsverdige monumentene ble rangert slik:
1. Stavkirker
2. Andre kirker
3. Vikingskipene
4. Folkemuseer
Boka er ordnet fylkesvis med kart over byene og avmerkinger av bygninger og minnesmerker. Mange steder, bygninger og monumenter skulle beskyttes og bevares over hele landet fra sør til nord.
Mange steder og bygninger i Norge som Nidarosdomen og Stiklestad med flere i Trøndelag havnet på den eksklusive listen over steder som skulle beskyttes sammen med verdens kulturarv som Det Sixtinske Kapell i Vatikanet, Rembrandts malerier og templer i Kyoto.
Dokumentene jeg har fått tilgang til viser at det har vært mange diskusjoner. Som inntrønder er det interessant å se at trehusbyen Levanger står på lista over byer som skal bevares, men i et arbeidsnotat er det anmerket at på Levanger er det ingenting av verdi som de allierte trenger å beskytte!
Monuments Men – MFAA
En annen gruppe, Monuments Men som de er blitt kalt (MFAA – Monuments, Fine Arts, and Archives section of the Allies), besto av middelaldrende menn og noen få kvinner, de fleste museumsdirektører, arkitekter og konservatorer fra USA og Europa, var med i en operativ gruppe for å redde ut kunstskatter. I en kamp mot tiden utgjorde de en spesialstyrke som ble kalt Monuments Men, som jobbet med å redde ut kunstskatter både foran og bak linjene i slutten av krigen. I 2009 ble det laget en påkostet Hollywoodfilm om Monuments Men som har gått både på norske kinoer og på TV.
Guthorm Kavli
Guthorm Kavli var eneste norske i Monuments Men. Han var arkitektutdannet fra NTH i 1941 og fikk senere en grad i kunsthistorie i Uppsala i 1946. Da invasjonen kom 9. april i 1940 møtte Kavli opp på Hegra festning og sammen med 200 andre holdt de stand mot tyskerne helt til 5. mai 1940. Etter en periode med fengsel, vendte Kavli tilbake til arkitektstudiene ved NTH, før han i september 1941 rømte til Sverige. Her startet han på studier i kunsthistorie ved Uppsala Universitet, men mai 1942 rømte han videre til England der han sluttet seg til de norske styrkene i Skottland. Etter kort tid ble han koblet på den norske overkommandoen i London og ble monumentoffiser for den norske hæren fra 1942 til 1945.
Kavli skriver i sin biografi 25 år på Kongens Slott at han fikk Sigrid Unsets håndbok over hva som skulle beskyttes i Norge. I tillegg laget Kavli personlig en liste over monumenter og kunstverk i Norge som skulle beskyttes av de allierte. Mens Sigrid Unset fikk ansvaret for å velge ut steder, bygninger og monumenter som skulle beskyttes så fikk Guthorm Kavli ansvaret for å ivareta kunstverkene.
Tyskerne var ute etter norske kunstverk. Nasjonalgalleriet i Oslo hadde alt i 1939 begynt å evakuere en del av sine kunstskatter, bl.a. til sølvgruvene på Kongsberg. Tyskerne gjorde mange forsøk på å få tak i Snartemosverdet, et av våre fineste funn fra folkevandringstiden funnet i en grav fra 500-tallet. Sverdet lå i mange år under krigen gjemt i en kiste i et eget hvelv som ble bygd under det ordinære bankhvelvet til Sparebanken på Fagernes.
Kavli jobbet tett opp mot SHAEF, hovedkvarteret for ledelsen av de allierte styrker i nord-vest Europa. Den allierte overkommandoen var oppdelt i mange avdelinger og seksjoner og under Civil Affairs jobbet Kavli med ansvar for å ta seg av beskyttelse av historiske bygninger, minnesmerker og kunst, vår felles europeiske kulturarv. Tidlig våren 1945, mens krigen fortsatt raste, reiste han i et krigsherjet Europa sammen med professor og oberstløytnant Geoffery Webb som ledet kulturvernarbeidet ved den allierte overkommandoen.
Nesten alle som hadde jobbet i MFAA-gruppen med å redde kunstverk fikk etter krigen ledende stillinger ved anerkjente institusjoner i USA og Europa og de utviklet nok sitt eget nettverk. Kavli ble i 1949 sjef for Kunstindustrimuseet i Oslo og fra 1962 fikk han jobben som slottsforvalter og utviklet et nært forhold til Kong Olav. I 2014 fikk han The Congressional Gold Medal, den høyeste sivile utmerkelsen som kan tildeles i USA.
Ordren
General Dwight D Eisenhower gir kort tid før innovasjonen i Normandie ut ordre til alle avdelinger på land, sjø og luft hvilke steder i Europa som skal beskyttes. Verdenskrigen nærmet seg slutten og 26. mai 1944 gikk følgende hemmelige ordre ut:
- Shortly we will be fighting our way across the Continent of Europe in battles designed to preserve our civilization. Inevitably, in the path of our advance will be found historical monuments and cultural centers which symbolize to the world all that we are fighting to preserve.
- It is the responsibility of every commander to protect and respect these symbols whenever possible.
Det ble gjort et unntak for liv. Dersom det stod om livet til soldatene kunne kommanderende offiser foreta aksjoner som kunne ødelegge verneverdige bygninger.
Etterord
Mange byer, bygninger, steder, monumenter og kunstverk stod på Sigrid Unset og Guthorm Kavlis lister over det som skulle beskyttes i Norge. Sjøl om det var krig og ødeleggelser så de at det ville komme en annen tid hvor alt det vonde var over. Derfor ble det det så viktig de jobbet iherdig for å ta vare på vår kulturarv.
Spennende historisk dokument med aktualitet i dag!
Kilder
- Sigrid Unsets mange biografier
- Guthorm Kavlis bok «25 år på kongens slott»
- Wikipedia og historiske dokumenter fra Internet
- Civil Affairs Handbook, Norway, Section 17: Cultural Institutions fra National Archive and Records I USA
- Komplett oversikt over hva som skulle bevares i hvert fylke i Norge
- Dokumenter om The American Commission for the Protection and Salvage of Artistic and Historic Momuments in war areas (The Roberts’ Commission 1943-1946) 186 microfilmer
_________________________________
Ta kontakt for ytterligere informasjon eller om du ønsker å publisere noe av materialet
Roald Bergstrøm
roald.bergstrom@tronder.no
93435094