Helseplattformen
Ressursbehov, kostnader og langsiktige konsekvenser

Kilde: Årsmelding HEMIT HF 2024, Årsberetning Helseplattformen AS 2024, Riksrevisjonen 2024, SSB, NRK Trøndelag, Helsedirektoratet. Søk i nasjonale og internasjonale baser. Der offisielle tall mangler er det benyttet erfaringstall fra tilsvarende internasjonale prosjekter.

 

1. Ressursbruk personell til drift- og vedlikehold

Oversikt over alt kjent og estimert personell knyttet til å innføre, drifte og videreutvikle Helseplattformen og IT-løsningene i Midt Norge. I de tilfellen der det ikke har vært mulig å finne tall fra HMN, så er det brukt erfaringstall fra tilsvarende internasjonale prosjekter. Selv om de eksakte tallene ikke er kjent så viser det at kostnadene med å drive Helseplattformen er betydelige.

 

Nesten 900 ansatte i HEMIT og Helseplattformen

HEMIT HF og Helseplattformen AS sysselsetter til sammen 852 ansatte samt en del konsulenter. Dette er et betydelig antall, men representerer likevel bare en del av den totale ressursbruken knyttet til systemet.

En ressurskrevende driftsorganisasjon

Helseplattformen forutsetter en kontinuerlig og omfattende driftsorganisasjon. Erfaringene viser at innføringen krever varig tilførsel av personell, kompetanse og økonomi langt utover det som ble kommunisert i forkant.

Superbrukere og opplæring binder kapasitet

Superbrukere, teknikere, opplæringsressurser og dedikerte prosjektorganisasjoner beslaglegger kapasitet som ellers ville gått til pasientbehandling. Dette gjelder både i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Varige kostnader som følger av systemvalget

Internasjonale erfaringer viser at dette ikke er midlertidige innkjøringskostnader, men permanente driftskostnader som følger av systemets kompleksitet og krav til kontinuerlig kompetansebygging.

Leverandøren anbefaler at 10–15 % av brukerne får utvidet opplæring som superbrukere. For Helse Midt-Norges om lag 40 000 helsearbeidere innebærer dette 4 000–6 000 superbrukere. De fleste har rollen i tillegg til ordinær stilling, med stillingsandeler som varierer fra noen få prosent til en betydelig del av arbeidstiden.

 

2. Gevinstene som uteblir

Internasjonale erfaringer med EPJ og produktivitet. Forskning fra USA, Storbritannia, Danmark og Finland gir et entydig bilde av at innføring av moderne EPJ-systemer som Epic og Oracle Health fører til betydelig og langvarig nedgang i produktivitet for leger og annet helsepersonell.

 

Gevinstene ligger langt fram i tid

Dette handler ikke om tilvenning eller manglende opplæring, slik ledelsen i HMN har hevdet. Forskningen viser et konsistent mønster på tvers av land, helsesystemer og profesjoner, dokumentert gjennom mer enn to tiår.

 

Amerikanske studier er særlig relevante for norsk debatt: Forventningene til gevinster er store, men realiseringen krever lang tidshorisont, høy grad av interoperabilitet og omfattende endringer i arbeidspraksis. Selv tidligere president Obama som initierte den omfattende digitaliseringen av amerikanske sykehus har i ettertid omtalt dette som en av sine mest skuffende beslutninger.

 

Gevinstene, dersom de kommer, ligger langt fram i tid og forutsetter kontinuerlig optimalisering. I dag er ambisjonsnivået i HMN redusert til at man, med betydelig ekstra innsats, tilførte midler og beskjed til ansatte om å jobbe raskere, håper å komme tilbake til det nivået enkelte avdelinger lå på før innføringen av Helseplattformen.

 

 

3. Produktivitetstap i de neste 20 årene

Samlet tilsvarer tapet over 3 400 årsverk, dvs tapet er som en organisasjon på størrelse med et stort norsk sykehus.

 

Et varig produktivitetstap

Slik Helseplattformen fungerer i dag, oppstår et permanent produktivitetstap fordi arbeidsprosessene rett og slett tar lengre tid enn før. Når produktiviteten faller, må timer kanselleres, pasienter venter lenger, og helsepersonell opplever økt arbeidsbelastning.

Beregningene bygger på rapporterte minimumsanslag for produktivitetsnedgang. De inkluderer ikke indirekte kostnader som overtid, vikarbruk eller ekstra ressursinnsats for å «hente seg inn» – kostnader som i praksis kommer på toppen.

Erfaringer fra andre land: Politisk oppvåkning

I Midt-Finland kom den politiske erkjennelsen først da legene la fram beregninger av det «evige» produktivitetstapet, kompleksiteten og kostnadsutviklingen. Da ble alvoret tydelig. Resultatet var at prosjektet ble kansellert etter ett år, og at 34 kommuner i hovedstadsregionen trakk seg ut.

I Sverige stoppet Västra Götalandsregionen innføringen av et amerikansk journalsystem etter bare tre dagers drift. Nylig besluttet regionen å ta hele kostnaden ved å kansellere prosjektet nå, fremfor å bruke år på å forsøke å forbedre et system som ikke lot seg optimalisere i praksis.

 

 

4. Akkumulerte kostnader i de neste 20 årene

Utfordringene står i kø: Innføringen av AI, brukervennligheten, fastlegemodulen (som ingen vil ha), feilrettingen, forbedringene, tilpassingene til EHDS og resten av Norge og Europa, kommende teknologiskifte, kontrollen over våre helsedata, produktivitetstapet og de manglende gevinstene, den negative effekten på brukerne, kostnadene som vil fortsette å øke osv.

 

Intensjonene var effektivisering og sparte penger

Da Helseplattformen ble lansert, var løftet at et felles journalsystem for hele Midt‑Norge skulle effektivisere helsevesenet og redusere kostnader. Utviklingen peker dessverre i motsatt retning.

Innføringskostnaden er bare toppen av isfjellet

Kostnadene til forberedelser, utvikling og innføring ligger langt over det opprinnelige budsjettet på 4,1 milliarder kroner. Hvor mye Helseplattformen til slutt vil koste, har ingen ønsket å beregne.

Kraftig vekst i driftskostnader

Drifts- og vedlikeholdsutgiftene for IT i Helse Midt‑Norge har økt fra 934 millioner kroner i 2019 til over 2,8 milliarder i 2024. Antall ansatte har samtidig økt til nesten 900.

Kommunene sparer ingenting

Løftet om reduserte IT‑kostnader i kommunene er ikke innfridd. Personellbehovet for drift og support er tilnærmet uendret, og nye varige kostnader har kommet til: Superbrukere, fagansvarlige, løpende opplæring og et eget oppgavefellesskap for kommunal systemforvaltning. For et system som skulle spare penger, er dette et regnestykke som er vanskelig å forsvare.

Produktivitetstapet – den største skjulte kostnaden

Den mest omfattende kostnaden, men som det unnlates å synligjøre er produktivitetstapet.

84 prosent av legene og 64 prosent av sykepleierne ved St. Olavs hospital mener Helseplattformen svekker pasientsikkerheten, og et flertall opplever mindre tid til pasientene. Selv et moderat, varig produktivitetstap i spesialisthelsetjenesten tilsvarer flere hundre millioner kroner årlig.

Legger man sammen alle kostnadskategorier, lisenser, drift, kommunale merkostnader, støttepersonell, opplæring, optimalisering og produktivitetstap blir summen ubehagelig høy over en 20‑års levetid.

 

De ukjente kostnadene

Spørsmålet er ikke lenger om prosjektet ble dyrere enn lovet. Spørsmålet er om noen egentlig forsto hva dette ville koste.

1. KI-revolusjonen – og avhengigheten

Epic, Oracle og andre globale aktører bygger nå hele sin strategi på at journalsystemet skal bli motoren i fremtidens medisin. Oppskriften er enkel: Samle enorme mengder helsedata, bygge KI‑tjenester på toppen og gjøre seg uunnværlig.

Epics markedsdominans gir tilgang til datamengder som driver stadig bedre KI‑modeller. Resultatet er en selvforsterkende spiral: Mer data gir bedre KI, bedre KI gjør plattformen mer verdifull og vanskeligere å forlate.

For Helseplattformen, som allerede sliter med dokumentasjonsbyrde og produktivitetstap, kan dette høres lovende ut. Men prisen er avhengighet. Nye KI‑tjenester kommer ikke gratis; de legges oppå lisensavtaler som allerede er tunge. Sykehusene risikerer å betale to ganger: én gang for systemet som skapte problemene, og én gang for KI som skal løse dem.

2. Teknologisk grunnmur som må byttes

Epic står foran en omfattende teknologisk modernisering. Dagens plattform er kompleks og delvis utdatert, og må før eller siden erstattes. Konkurrenten Oracle Health er i samme prosess – en prosess som har kostet kundene store beløp og betydelig frustrasjon.

3. Suverenitet – hvem skal kontrollere norske helsedata?

Det mest alvorlige spørsmålet handler om kontroll. Epic vil tjene stort på KI‑revolusjonen i helsevesenet og posisjonerer seg som motoren i både diagnose og behandling. Dermed flyttes verdikjeden fra norsk helsevesen til globale teknologiselskaper.

Er dette en utvikling vi ønsker eller kan tillate?