Visjonen om en felles innbyggerjournal brast
Roald Bergstrøm, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 2012-2016, driver eget konsulentfirma
Storting og regjering vedtok i 2012 at Norge skulle få en felles journal for sykehusene og for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Publisert: 19. oktober 2018 kl. 07:49Oppdatert: 19. oktober 2018 kl. 07:49
Artikkelen er mer enn fem år gammel
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.
I Midt-Norge ble det satt i gang et arbeid med å utrede Helseplattformen, en felles løsning for sykehus, kommuner og private avtalespesialister. Arbeidet med kravspesifikasjoner og utredninger har vært omfattende, og har involvert 50 til 70 personer fra egne rekker og innleide konsulenter over mange år.
Helseplattformen er ikke bare en journal, men et system som skal erstatte mange hundre eksisterende systemer. Muligheten for en leverandøruavhengig løsning ble forkastet, og Helseplattformen bestemte seg for et hovedsystem fra én leverandør. De over 4000 kravene ble mange, kompliserte og så omfattende, at ingen norske leverandører ble prekvalifiserte og fikk lov til å komme med tilbud.
Tenk om Helseplattformen hadde tatt en annen beslutningen? Da oljealderen kom til Norge, bestemte norske politikere at Norge skulle utvikle en kompetanse og en industri, som kunne beherske alle ledd i oljeutvinningen. Det ble en enestående suksess. Vi har i dag blitt en av de ledende teknologiske nasjonene på området.Nå er det så dårlig stemning blant sykepleierne at det bruser i trærne ved St. Olav
Helseplattformen setter ut utviklingen av helsesystemene til et stort amerikansk selskap som kan lite om norsk helse, velferdssamfunn og hvilke verdier det norske samfunnet er bygd på. Vi er opptatt av best mulig helse og behandlingen, amerikanske helse-IT-systemer har stor fokus på oppgjør fra forsikringsselskap og jus. Det blir et kulturkrasj, det har vi mange eksempler på når ulike verdier møtes. Det er merkelig at dette kan skje i Midt-Norge med teknologihovedstaden Trondheim, NTNU, Sintef og et stort fagmiljø. Det blir ikke lett å utvikle norsk helseteknologi når de store offentlige kundene utelukker de norske.
Norge er blant de land som er lengst fremme i digitalisering. Norske primærleger med norskutviklede systemer var blant de første i verden som tok i bruk elektroniske journalsystemer. Norske sykehus var tidlig ute med å ta i bruk digitale pasientadministrative systemer og digitale røntgenløsninger. Sykehuset Østfold ble av den internasjonale organisasjonen HIMSS nylig klassifisert som et av verdens beste i bruk av digitale løsninger. Norske sykehus er blant de beste i verden, amerikanske sykehus er blant de dyreste i verden.
I sluttrunden av evalueringen, hvor det sto mellom to amerikanske selskaper, trakk den ene konkurrenten seg fordi kravene fra Helseplattformen var for kompliserte. Selskapet som står igjen er et amerikansk firma eid av en eksentrisk og rik kvinne i USA. Hvordan Helseplattformen kan håndtere dette avtalemessig og juridisk, når det er bare en leverandør, er vanskelig å forstå for utenforstående.– Jeg forestiller meg at det ikke er samme stasen å bli strøket på kinnet av en robothånd
I Danmark valgte Hovedstadsregionen det samme systemet som Helseplattformen går inn for. Innføringen av Sundhedsplattformen har gått så dårlig at den danske riksrevisjonen i sommer ga ut en knusende rapport om systemet og innføringen. Evaluering og utvelgelse av slike komplekse systemer er ikke enkelt. Vi har eksempler fra både Sverige og Danmark, der ett system i en region har blitt vurdert som best, og i en annen region blitt vurdert som dårligst.
Norge burde ha fått en nasjonal journalløsning basert på felles arkitektur, standarder og grensesnitt. Et system som er åpent og leverandøruavhengig, slik at mange leverandører kan være med og konkurrere om den beste løsningen. Én løsning som logisk fungerer som én løsning, men som består av delløsninger fra mange leverandører, slik at siloer og monopolsystemer unngås.
Våre helsedata er noe av det mest sensitive vi har. Når Helseplattformen velger å utvikle systemet i USA så må nødvendigvis utviklere og driftspersonell ha den nødvendige tilgang for å kunne gjøre jobben sin. Vil innbyggerne i Midt-Norge, med en amerikansk president som setter USA først, føle seg komfortable med at mange ansatte i et privat firma i USA har tilgang til våre helseopplysninger?Ikke fornøyd tross millionoverskudd
Nylig ble det klart at Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst skal fortsette sin utvikling mot en journalløsning basert på neste utgave av DIPPS, den norske askeladden fra Bodø som ikke engang ble vurdert solid nok til å få levere tilbud til Helseplattformen. I tillegg skal vi få en ny nasjonal løsning for de kommunale helse- og omsorgstjenestene som Midt-Norge ikke skal være en del av. Det betyr at i stedet for en nasjonal løsning, så får vi nå ulike regionale løsninger. Dette vil medføre mange ulemper og farer for innbyggere og helsepersonell fordi systemene vil ha ulik logikk og ulik oppbygging og brukergrensesnitt.
Tanken bak Helseplattformen er god. Et felles system for hele helse- og omsorgstjenesten ville bli et etterlengtet verktøy og kunne gi bedre diagnose og behandling. Men Norge er et for lite land til at vi kan bruke store ressurser og milliarder på å utvikle, drifte og vedlikeholde ulike systemer i de ulike regioner. Visjonen om en felles innbyggerjournal er blitt visjonen som brast. Det var ikke slik Stortinget ønsket det i 2012.
Les også: Et helsevesen slik vi ikke kjenner det
I Danmark er det startet en borgeraksjon som samler underskrifter til å få Folketinget til å pålegge regjeringen at de vil ha et felles journalsystem for danske borgere. Kan vi i Norge greie å legge uenigheter og prestisje til side og få en felles nasjonal løsning som er åpen, leverandøruavhengig og bygd på felles standarder?