USA har noen av verdens beste sykehus, men har samtidig en helsetjeneste som ligger langt etter den vi finner i de nordiske landene. I Norge har vi svært gode sykehus og vi rangerer på topp eller nesten på toppen i alle internasjonale helseundersøkelser.
En helsetjeneste for alle er ikke en selvfølge i USA. Mange millioner amerikanere mangler fortsatt en forsikringsordning som gir tilgang til helsetjenesten. Unntaket er ved fødselshjelp og akutte situasjoner hvor sykehusene har en plikt til å hjelpe. Men dersom det inntreffer noe ekstra så begynner taksametret å gå.
Barack Obamas helsereform var en omfattende plan som ble vedtatt i 2010. Reformen hadde som mål å redusere veksten i offentlige helseutgifter, gi tilgang til helsetjenester for alle til en overkommelig pris, fritt legevalg og bedre kvalitet på tilbudene. Før reformen ble vedtatt, manglet USA som eneste industriland et offentlig helsetilbud som dekket hele befolkningen. De offentlige helseprogrammene Medicare og Medicaid dekket kun utvalgte grupper, og resten av befolkningen må tegne helseforsikringer privat eller gjennom jobben. Det fins over 1000 ulike forsikringsordninger som sykehusene kan ha et oppgjør med.
Reformen gjør det obligatorisk for alle amerikanere å tegne forsikring, men fortsatt faller flere titalls millioner mennesker utenfor forsikringsordningene, fordi de ikke har råd til å betale. Fortsatt er det politisk debatt og usikkerhet rundt ordningen fordi Trump som kjent har gått sterkt imot den og vil ha den avviklet.
Norge har et helsevesen hvor alle har rett til det samme helsetilbudet, uansett hvor de bor og om de er fattige eller rike. Dette har amerikanerne vanskelig for å forstå. Sykehusene er eid av non-profit-organisasjoner eller har et privat eller halvoffentlig eierskap hvor sykehuset er et selskap som skal gi inntjening til eierne, ganske forskjellig fra den nordiske modellen.
Mange av de kjente sykehusene som Mayo Clinic, Cleveland Clinic, John Hopkins Hospital og UCLA Medical Center bruker Epic. Sykehusene er fornøyd, Epic med sin bakgrunn fra et regnskapssystem har sørget for at sykehusene har kunne fakturere alt slik at det har gitt god inntjening på sykehusene, men for leger og helsepersonell rapporteres det om at ineffektiviteten og manglende brukervennligheten med de nye digitale løsningene fører til utbrenthet.
71% av amerikanske leger melder i 2023 om utbrenthet relatert til bruk av elektroniske journalsystemer (kilde: Stanford Medicine)
Dokumentasjonen i den elektroniske journalen er ofte en hovedkilde til frustrasjon og utbrenthet blant helsepersonell. Fakturering og dokumentasjon har vært de primære driverne for EPJ- design i USA, ikke pasienthensyn, viser rapporten fra Stanford Medicine. EPJ-systemene trenger en gjennomgripende klinisk overhaling slik at de ikke svekker effektiviteten og medfører utbrenthet.
I USA har det lenge vært store diskusjoner om dokumentasjon og journaler og utbrenthet blant helsepersonell. The U.S. Department of Health and Human Services (HHS) har lagt fram en egen rapport: Strategy on Reducing Burden Relating to the Use of Health IT and EHRs.
Rapporten foreslår:
- Reduser innsatsen og tiden som kreves for å registrere informasjon i EPJ for helsepersonell.
- Reduser innsatsen og tiden som kreves for å oppfylle forskriftsmessige rapporteringskrav for klinikere, sykehus og helseorganisasjoner.
- Forbedre funksjonaliteten og intuitiviteten (brukervennlighet) av EPJ.
Rapporten kom i 2020, men brukerundersøkelsene viser at det fortsatt går feil vei slik at det er ikke så enkelt å få snudd leverandørene.
Det er mange brukere av Epic i USA. Hovedgrunnen er at den amerikanske staten under Obama innførte store støttepakker for at sykehusene skulle ta i bruk digitale journalløsninger. Epic definerte om sitt regnskapssystem til et journalsystem og tjente så mye penger at de kunne bygge seg et Disneyland av et hovedkontor i Wisconsin. Men det er i de private sykehusene Epic har hatt suksess, i de offentlige sykehusene drevet av stat/offentlige organisasjoner er de ute:
MHS GENESIS-prosjektet er det amerikanske forsvarsdepartementets (DoD) store prosjekt med en kostnad på 11 Milliarder USD for å dekke alle installasjonene i militærsykehus, helseinstitusjoner og personell over hele verden. Epic ble ikke med blant de som var aktuelle for leveransen.
VA- Veterans Affair er helsekjeden for alle som har vært i militæret eller brannmenn. De har sitt eget system VistA som fungerte godt, men ville over på et kommersielt system for å forenkle drift og vedlikehold. Mange nordmenn, også fra HMN har vært der og sett på løsningen fordi de har helsetjenester som ligner på de norske med sykehus, primærhelse og omsorg. VA valgte Epic i 2017, men allerede tidlig i 2019 kansellerte de kontrakten og overlot den til erkerivalen Cerner.
Kystvakten (US Cost Gard) bestemte seg for Epic, men løsningen fungerte aldri. Kystvakten sier at programvaren var full av feil, kunne utgjøre en fare for pasientene, det var store forsinkelser i leveringen, opplæringen var mangelfull og kostnadene var økende. Epic derimot sier at de har levert eksemplarisk og at de tilfredsstilte alle krav som kunden hadde stilt. Dvs en divergerende virkelighetsoppfatning som vi også finner i Trondheim. Etter 5 års sa Kystvakten opp kontrakten med Epic og har bokstavelig talt gått tilbake til penn&papir fordi de hadde tatt ned sitt gamle system for tidlig og kunne ikke sette det i drift når alt havarerte.
Epic sine medarbeidere ble både en smule imponert og overrasket over det de fant i Trondheim, et moderne sykehus med mange godt fungerende IT-løsninger og internasjonal anerkjennelse. Men istedenfor å integrere og beholde de gode løsningene ble et 50-tall løsninger kastet ut og erstattet med løsninger fra Epic. Det er den vanlige strategien, Epic vil helst utvikle alt selv slik at det blir lite på det lokale næringslivet.
Historien om Helseplattformen i Midt Norge begynner å ligne på historien om keiserens og hans nye klær. Kanskje har HMN villet ha et nytt journalsystem som var det beste i verden, men som er så fint og dyrt at bare lederne kan se at det fungerer?