Helseplattformen og konsulentfesten
Helseplattformen er blitt konsulentenes store fest. Hundrevis av konsulenter fra de store globale konsulenthusene til mange mindre og små norske har svermet rundt Helseplattformen. Det er ikke hver dag det lyses ut konsulentoppdrag i milliardklassen i Trondheim! Mange partnere har blitt mangemillionærer; partnere er konsulentbransjens pyramidespill, er du partner så får du en del av inntektene konsulentene under deg generer.
Det er ikke legene, sykepleierne, helsesekretærene eller alle de andre som jobber i helse i Midt Norge som har villet ha et så komplisert system at det i en finsk doktorgrad blir beskrevet som om du må spise suppe med gaffel. Det er ikke vi innbyggere og pasienter i Midt Norge heller, selv om HMN sier at de gjør dette for oss. Når nå det ene tjenestetilbudet etter det andre i HMN blir lagt ned fordi pengen går til HP, så er det ikke et valg som befolkningen ønsker!
Helseplattformen og den tilsvarende Sundhedsplatformen i Danmark og Apotti i Finland har blitt konsulentenes store fest. Ivrige konsulenter har greid å overbevise helseledere i alle de nordiske landene om at de vet mye bedre om hvordan framtidens helsevesen skal fungere enn de som jobber der. Alle som har vært på de store internasjonale e-helsekonferansen etter 2008 har ikke kunnet unngå å se hvordan de store globale konsulentselskapene og globale leverenadørene har oppvartet de nordiske helselederne som har vært tilstede. Det nordiske markedet med 25 millioner betalingsvillige innbygger skulle alle bytte ut sine journalsystemer. Markedet som åpnet seg var på eventyrlige flere hundre milliarder!
Innføringen har ikke gått etter lovnadene noen steder. Konsulentene hevder likevel at de har rett og at helsepersonell tar feil. Lederne tror de de skal få verdens beste system. Konsulentenes inntjening har vært formidabel!
Accenture har gitt råd til Epic i både Danmark, Finland og Norge om hvordan det nordiske helsevesenet fungerer og om hvordan de skal komme inn på markedet. Senere er de blitt engasjerte som byggere av løsningene. Denne sammenblandingen av rollene så vi også i Direktoratet for e-ehelses utredninger om en journal – en pasient og Akson. Omlag halvparten av direktoratets utgifter gikk til konsulenter. Konsulentbruken og rolleblandingen fikk som kjent sterk kritikk av både Riksrevisjonen og Stortingets kontrollkomite.
De fleste som kommer inn i slike store prosjekter er juniorkonsulenter. Flinke unge kvinner og menn rette fra universitetet uten noe som helst kunnskap om helsevesenet. Slik er konsulentbransjen, mange juniorer med god utdanning, men uten kunnskap om det de skal jobbe med. Gjennomsnittsalderen i Epic er 25 år og det er ikke noe krav at de skal ha noe kunnskap om helse.
Helse Midt Norge og Helseplattformen har brukt milliarder på konsulenter: E&Y, PWC, Accenture, Capgemini og et dusin andre. + ikke minst alle fra Epic.
HMN har stor tro på at bruk av konsulenter skal føre til et bedre helsevesen, men ifølge forskning publisert i den nylig utkommede boka The Big Con fra forskere ved University College London så er det begrenset verdi konsulentene kan tilføye. Kunnskapen må utvikles i et større samspill med organisasjonen og de ansatte.
Konsulentfirmaenes påvirkning
Den nye boka om konsulentbransjen har fått stor oppmerksomhet i mange land. The Big Con, The Influence of the consulting industry on business, governments and economies av Mariana Mazzucato, økonomiprofessor ved University College London og doktorgradsstudenten Rosie Collington, har analysert hvordan konsulentbransjen tjener penger. Forfatterne har selv erfaring fra å jobbe i et av de 4 store (The Big Four) internasjonale konsulentfirmaene.
Storbritannia er det nest største markedet for konsulenter globalt etter USA. I boka hevder forfatterne at de store konsulentfirmaene McKinsey, Boston Consulting Group, Bain & Company, PwC, Deloitte, KPMG og EY hindrer innovasjon og ansvarlighet. «Jo mer myndigheter og virksomheter bruker konsulenter,» skriver de, «jo mindre vet de selv hvordan de skal løse det.»
Ledere som er usikre bruker gjerne konsulenter. Det gir en viss autoritet samtidig som det også kan gi en praktisk syndebukk dersom det går galt.
Det er gjenkjennbart fra St Olav når forfatterne skriver om at det virker både irriterende og morsomt når det engelske helsevesenet NHS tror mer på innflydde ferske konsulenter uten kunnskap om helsevesenet, enn på sine egne ansatte med lang erfaring. Det lå også noe komisk over det når 300 unge amerikaner uten kunnskap om det norske helsevesenet ble flydd inn for å hjelpe St Olav under innføringen av Helseplattformen.
Boka har en rekke eksempler på det offentliges bruk av konsulenter, det er lett å kjenne seg igjen i konsulentbruken i Akson, Helseplattformen og andre offentlige prosjekter i Norge. Det at det offentlige bruker konsulenter, sier hun, er fordi at for ledelsen blir ekstern rådgiving et slags triks for å øke selvtilliten. Konsulentens jobb er å overbevise kunden om at de alltid har svaret, enten det er riktig eller ikke.
Konsulentene har stor makt gjennom kontrakter og nettverk som rådgivere med en illusjon om at de er objektive kilder til kompetanse og kapasitet. The Big Con avliver myten om at konsulentselskaper alltid tilfører verdi. Konsulentene kjenner ikke virksomhetene de går inn, de tar valg på feil premisser og når konsulentene er ute av prosjektet så tar det med seg det de har ervervet av kunnskap og selger det til noen andre. Med sin forskning argumenterer forfatterne om at det er bedre med et samspill mellom offentlig og privat sektor hvor det bygges opp kunnskaper internt i organisasjonen. Innovasjon kjøpes ikke utenfra som en hyllevare fra et konsulentselskap, men utvikles sammen med de som kjenner utfordringen best.
For å ta et eksempel fra oljeindustrien som Norge som nasjon valgte å utvikle selv. I Verdal med Norges 3. største industripark, utvikler Aker en ny digitalisert og fullrobotisert produksjonslinje som skal bli en av de mest avanserte i verden. De må bli blant de beste i verden for å kunne konkurrere. Alt utviklingsarbeidet gjøres med å bygge opp egen kompetanse. Dersom vi hadde leid inn en haug med konsulenter uten kunnskap om bedriften og hva vi ønsker å oppnå så ville det garantert blitt en fiasko, var svaret jeg fikk da jeg spurte hvor mange konsulenter de hadde inne på prosjektet.
Skandalen i Australia
I Australia ruller fortsatt skandalen med konsulentselskapet PWC: Først fikk PWC i oppdrag å hjelpe regjeringen med å lage nye skattelover, men samtidig brukte de konfidensiell informasjon fra prosjektet til å hjelpe store internasjonale firmaer til å unndra skatt i Australia. Da saken ble kjent førte den til stor oppmerksomhet i Australia og også globalt. PWC stod i en skvis hvor de fikk et oppdrag for regjeringen i Australia, men samtidig valgte de å beskytte de store globale firmaene i USA som var deres hovedkunder. Nesten alle lederne i PWC i Australia måtte gå av, ingen offentlige myndigheter ville lenger kjøpe tjenester og verdien av det australske datterselskapet ble lik 0.
Nordiske eksempler
Boka til Mariana og Rosi har mange eksempler fra helse som det er lett å kjenne seg igjen i, men også i Norden har vi mange eksempler:
- I Finland hadde konsulentselskapet som anbefalte Epic til Hovedstadsregionen også enerett på å selge løsningen (Kilde: Helsingin Sanomat)
- I Akson-prosjektet i Oslo fikk et konsulentfirma, PWC, arbeidet med å lede Norges største IT-prosjekt, Akson i eHelsedirektoratet, samtidig som de også fikk store kontrakter (Kilde: Aftenposten).
- I Trondheim fikk et konsulentfirma, E&Y, sitte på begge sider av bordet både som innleid til HMN, assisterende direktør i Helseplattformen og senere store kontrakter på innføringen av løsningen. Sommeren 2023 hadde de fakturert 715 millioner ifølge rapporten fra KPMG, mange ganger mer enn det rammeavtalen på 50 millioner lød på. (Kilde: Adresseavisa) I dag er beløpet betydelig høyere og partnerne er blitt millionærer ifølge skattelistene. (Kilde. M24)
- Accenture var først rådgivere for Epic (Kilde Medwatch), så ble de engasjert (Kilde: Bindeleddet) til å bygge løsningen.
- Trondheim kommune har valgt PWC til å ha det daglige ansvaret for innføringen av Helseplattformen (Kilde: Adresseavisa)
I en NOU fra 2021 slåes det fast at en omfattende konsulentbruk gjør at virksomhetene mister kontroll over egen kjernekompetanse og kjernevirksomhet. Regjeringen har lenge villet kutte i konsulentbruken i staten (Kilde Hurdalsplattformen) og Riksrevisjonen har pekt på utfordringene med utstrakt bruk av konsulenter. I 2020 gjennomførte Riksrevisjonen en egen undersøkelse om anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse. Direktoratets kjøp av konsulenttjenester for 1,2 milliarder kr i perioden 2016 – 2020 ble sterkt kritisert i rapporten.
Det er grunn til å spørre hvordan en horde konsulenter med begrenset erfaring og kunnskap om helse kunne få frie tøyler til å snu om på helsetjenesten i Midt Norge? Hadde de nok kunnskap og tok de de riktige valgene? Selv om HMN og Epic sa et det var den mest vellykkede Go Live noensinne så fikk St Olav de samme problemene som i Danmark og Finland. Ringte det ingen advarende bjeller fra konsulentene?
Konsulentene har tjent milliarder og Helse Midt Norge er kommet i et økonomisk uføre som de kanskje ikke greier å komme ut av fordi de årlige driftsutgiftene med systemet blir svært høye ifølge finske beregninger. St Olav gikk fra å være et av våre beste sykehus til å havne i en dyp krise hvor nå direktøren kjemper mot ledelsen i HMN.
Prinsipielt
Den prinsipielle debatten som kom i ettertid av skandalen i Australia har dreid seg om de store internasjonale konsulenthusenes makt og om hvordan en og samme konsulent først kan utrede, anbefale og selge inn en løsning til det offentlige for så å få oppdraget med å innføre den samme løsningen. I Norge har vi nesten ikke hatt denne debatten.
Har du tid en kveld så kan du se på noen av Roasi Collingtons foredrag som ligger tilgjengelig på nett. Nylig holdt hun et foredrag på IT-Universitetet i København:
https://video.itu.dk/video/89789307/cdw-distinguished-speakers-series