Helseplattformen: Hvorfor ble det så vanskelig?
Bakgrunnen
Det hele startet optimistisk i 2012. Jonas Gard Støre, den gang helseminister, kom til Norges teknologihovedstad for å orientere om stortingsmelding 9; Nå skulle alle innbyggerne i Norge få en journal som skulle følge oss hele livet. Optimismen var stor, men 11 år senere og mange milliarder brukt så er vi ennå langt unna målet.
Helse Midt Norge ville bli pilot; nå ville de vise resten av landet hvordan det skulle gjøres. Det første skjæret i sjøen kom når de andre regionale helseforetakene ikke ville bli med, men HMN sikret seg politisk ryggdekning for å kjøre prosjektet som ble kalt Helseplattformen alene, men nå som en regional pilot. Og som kjent så falt valget på en leverandør, amerikanske Epic som sa ja til å levere alt i den omfattende kravspesifikasjonen på 4000 punkter.
Divergerende oppfatninger
Det er divergerende oppfatninger om hvor godt Epic fungerer i amerikanske sykehus. Det fungerer for å sikre betalingen til sykehusene i det kompliserte oppgjøret mellom sykehus, forsikringsselskap og pasienter, men legene forteller at systemet med de tusen klikk er blitt en belasting som går utover liv og helse. President Obama satte i sin tid i gang det storstilte programmet for å gi amerikanske sykehus elektroniske journalsystemer, men i ettertid så sier han at dette prosjektet er det som han angrer mest fra sin presidenttid: Amerikanske sykehus var hverken blitt bedre, sikrere eller mer effektive av å innføre elektroniske journaler. I tillegg ble ansatte, særlig legene, tvunget til å gjøre det som teknologien burde gjøre slik at de bruker mer tid på et datasystem enn på pasienten. Motstanden har vært stor blant helsepersonell både i USA, UK, Nederland, Danmark, Finland og nå i Norge. Lederne holder fast på sitt valg.
Manglende kunnskaper
Epic kom til Trondheim uten å ha noen som helst kunnskap om det norske helsevesenet. Accenture hadde gitt de en innføring, men forskjellene er såpass store at de forstod ikke helt hva de kom til. St Olav var et moderne sykehus med avanserte IT-løsninger lenge før mange amerikanske sykehus. Her skulle Epic inn og erstatte 80 andre løsninger med løsninger fra Epic. HMN og HP var så sikker på egen suksess at de ikke ville lytte til motforestillinger eller la NTNU evaluere brukervennligheten i systemet. Her er noen eksempler på forskjellene:
- Amerikanske sykehus har ikke ventelister.
- I amerikanske sykehus driver legene oftest sin egen virksomhet innenfor sykehuset.
- Samtidsproblematikken, om at flere skal ha tilgang til journalen samtidig, er ikke et problem i USA, men en helt nødvendig funksjon vi vårt norske offentlige helsevesen.
- Det er ulike roller og ansvar for helsepersonell i USA og Norge.
- Naturligvis så har språk, terminologier og faguttrykk, ulike kodeverk, standarder, målenheter osv. medført utfordringer.
Om ikke HMN hadde nok utfordringer fra før så valgte de også å ta i bruk SNOMED CT, et kodeverk med 350 000 helsefaglige uttrykk som alle skulle forholde seg til. Det er et gigantisk eksperiment som våre naboland Sverige og Danmark har gitt opp å innføre i full skala.
I en masteroppgave fra NTNU beskrives det hvordan HP må tilpasses arbeidsflyten til hvordan programvaren fungerer fordi det ellers vil komme til å berøre titusenvis av brukere i USA. Lar HMN seg presse til det så vil helsepersonell i Midt Norge måtte gi avkall på erfaring, utvikling og måter å arbeide på som de har utviklet sammen gjennom mange år.
Innføringen og kostnadene
Helseplattformen skulle opprinnelig innføres i 2021, men med de stadige feilene og problemene som oppstod så ligger de langt etter planen. I Helse Møre og Romsdal skal de starte innføringen i april 2024 og i Helse Nord Trøndelag i november i 2024. Boston Consulting Group og Aftenposten skrev sommeren 2023 at nå var kostnadene kommet opp i 6,4 milliarder kr. HMN sier Helseplattformen holder seg innenfor sitt opprinnelige budsjett på 3,7 milliarder kr.
Prosjektet har store kostnader med en stab i HP på 530 personer + Hemit + fagkonsulenter + superbruker + konsulenter + Epic + opplæring av nærmere 50000 helsepersonell i sykehus og kommuner + kostnadene ved å drive både gamle og nye systemer. Noen kostnader regnes med, andre ikke. I dag er det ingen som vet hva HP vil komme til å koste slik at vi har ingen kost/nytte analyser.
Helseplattformen blir aldri lønnsom
Det ser ut til at problemene og kostnadene aldri tar slutt og gevinstene uteblir: Helseplattformen vil aldri bli lønnsom fordi de løpende kostnadene vil være langt større enn de mulige innsparingene, viser beregninger Finland har foretatt.
Helseplattformen var prosjektet som skulle gjøre helsetjenestene i Midt-Norge bedre, sikrere og mer effektivt. Det skulle bli mer tid til pasienten og bedre arbeidsforhold for helsepersonell. Det vi fikk var et system som er så komplisert og ulogisk å bruke at helsepersonell bruker det meste av tiden sin på å streve med systemet.
Erfaringene fra Finland
Finland startet 3 år før HMN og har gjort seg mange erfaringer:
- Brukervennligheten er ikke blitt bedre.
- Kostnadene ble langt høyere enn forutsatt.
- Mange kommuner trekker seg ut slik at prosjektet i 2024 må omstrukturerer og nedskalere
Visjonen
Visjonen var god, men det blir ikke Helseplattformen som realiserer visjonen om én innbygger – én journal fordi store kommuner i Midt Norge har gått ut og mange flere vurderer det samme. Fastlegene har for lengst sagt at de ikke ønsker løsningen.
Visjonen blir realisert av de nasjonale løsningene som nå kommer på plass, samt EUs nye direktiv som krever at helseopplysningene skal kunne følge oss uansett hvor vi er i Europa.
Tilliten
I midten av februar 2024 orienterte HMN Helseministeren og skrev brev til Statens Helsetilsyn om at nå var alle feil som kan ha betydning for pasientsikkerheten i hovedsak rettet. Nå har de 2 administrerende direktørene ved St Olav og HMR, Grethe Aasved og Olav Lødemel skrevet et brev til HMN hvor de sier at brevet HMN sendte til Statens Helsetilsyn er «lite presist på flere områder og etterlater et samlet inntrykk av at situasjonen er mer under kontroll enn den faktisk er»
Det er et oppsiktsvekkende brev hvor direktørene på sykehuset står mot direktøren i HMN. Tilliten til Helse Midt Norge er blitt betydelig svekket.
Frister for feilrettinger er blitt overskredet mange ganger, men det er fortsatt mange feil:
- Feil med ventelistene
- Manglende innrapportering til nasjonale registre inklusive NPR (Meldt av FHI)
- Ingen løsning på samhandlingskonflikten (meldt av Statens Helsetilsyn)
- Mange feil på røntgenmodulen (meldt av Statens Strålevern)
- Problemer med legemidler
- Mange tusen andre feil meldt av brukerne er ikke blitt rettet
Nå skal det igangsettes avbøtende tiltak for å ta ned risikoen. Mange av feilene lar seg ikke rette fordi programmet bare fungerer slik. Epic og HMN kaller det optimalisering eller forbedringer, men alle andre kaller det for feil.
HMNs stadige forsikringer om at alt skulle rettes opp i løpet av kort tid, har ikke holdt stikk. Før jul for et år siden trodde styret i HMN at produktivitetsfallet på St Olav ville vare i bare 4 uker. Nå ser det ut til at produktivitetsfallet blir evig slik som mange nå har erkjent i Finland.
Det er blitt som Sunnmørsposten skriver, Helseplattformen ligner på vulkanrammede Grindavik på Island. I det man begynner å håpe at det hele begynner å roe seg kommer et nytt utbrudd.
Bærekraft
Hovedproblemet med innføringen av Helseplattformen er at vi gir ansatte helsetjenesten et verktøy som går ut over arbeidet fordi systemet krever omfattende registreringer, det har mange feil og det er vanskelig å forstå logikken i. Verktøyet er så komplisert å bruke at i en finsk doktorgrad hvor det er blitt forsket på brukervennlighet beskrives som om du skulle bli nødt til å spise suppe med gaffel. Du får det til, men det tar lang tid. I tillegg vil det over de neste 15 til 20 årene komme til å koste svært mye penger, noe innbyggerne i Midt Norge vil komme til å merke.
Om noen år så vil resten av Norge ha løsningene på plass som både følger de nasjonale strategiene og EUs direktiv om at helseopplysningene skal følge oss uansett hvor vi er. Da vil det ikke være mange som synes det hverken er fornuftig eller bærekraftig at Midt Norge har valgt et system som ingen andre i landet bruker og som de må bære alle omkostningene til selv.