Helseplattformen blir aldri lønnsom

Helseplattformen blir aldri lønnsom

Problemene og kostnadene tar aldri slutt og gevinstene uteblir: Helseplattformen vil aldri bli lønnsom fordi de løpende kostnadene vil være langt større enn de mulige innsparingene, viser beregninger Finland har foretatt.

Pilotprosjektet som feilet

Helseplattformen var prosjektet som skulle gjøre helsetjenestene i Midt-Norge bedre, sikrere og mer effektivt. Det skulle bli mer tid til pasienten og bedre arbeidsforhold for helsepersonell.

Det vi fikk var et system som er så komplisert og ulogisk å bruke at helsepersonell bruker det meste av tiden sin på å streve med systemet. Istedenfor at teknologien støttet arbeidsoppgavene fikk vi et system som fører til at helsepersonell får mindre tid til pasientene.

Historien om innføringen av Helseplattformen følger mønstret fra innføringene i andre land som USA, England, Nederland, Danmark og Finland:

• Brukerne er oppgitte over et system som det er vanskelig å forstå logikken i, som krever omfattende manuelle registreringer og som generer stadig nye feil
• Ledelsen forsvarer investeringene og holder fast på at valget har vært rett

Erfaringene fra Finland

Hovedstadsregionen i Finland startet med å bruke Epic/Apotti i 2019, 3 år før innføringen på St Olav.

Prosjektet i Finland har vært igjennom en turbulent periode med mange feil, klager på brukervennligheten og store kostnadsoverskridelser. Fra opprinnelig 3,7 milliarder kom summen raskt opp i 8,4 milliarder og nå er den gått over 10 milliarder NOK. Nå har prosjektet innsett at kostnadene er blitt for store og at gevinstene har uteblitt. Kontraktene med Apotti/Epic går ut i 2026. Innen den tid er prosjektet pålagt å utrede både mulige kostnadsreduseringer og omorganiseringer samt alternative løsninger.

1. Brukervennligheten
   Finland har brukt flere år og store ressurser på å forbedre brukervennligheten, uten å lykkes fordi Epic er designet slik. For de som ikke kjenner problematikken kan dette høres merkelig ut. I en finsk doktoravhandling blir det beskrevet som å spise suppe med gaffel. De forbedringer som kan gjøres av hvert enkelt land/kunde vil bare være marginale og vil knapt merkes for brukerne.

• Erfaring 1: Brukervennligheten i Epic kan bare forbedres marginalt

2. Kostnadene
   En gruppe finske leger med tilhørende fageksperter la i 2022 fram en rapport som viste alvorlige mangler ved beslutningsgrunnlaget for valget av Epic i Hovedstadsregionen (Apotti-prosjektet) og Cerner i Midt-Finland (Aster-prosjektet). Faggruppen påpekte:

• Manglende krav til brukervennligheten i anbudsmaterialet
• Manglende risiko- og sårbarhetsanalyser
• Manglende beregninger av kostnader, ytelser og gevinster

Det viktigste faggruppen kom fram til var at systemene aldri ville bli lønnsomme for sykehusene og kommunene. Innføringen, samt ikke minst drift- og vedlikeholdskostnadene over prosjektenes livslengde på 15 til 20 år ble svært store, opptil 6 ganger så høye som for tilsvarende finske løsninger.

Det nye kostnadsbildet førte til at Midt Finland kansellerte kontrakten, mens Hovedstadsregionen valgte en strategi med å tilføre nye midler til prosjektet.

• Erfaring 2: Noen ganger er det mest lønnsømt å ta sunken costs

3. Mange kommuner trekker seg ut
   Espoo, som ligger inntil Helsingfors, trakk seg tidlig ut av prosjektet. Like før årsskifte 2023/24 vedtok regioner rundt Helsingfors med mange kommuner med til sammen om lag 500 000 innbyggere at de ikke vil bruke Epic/Apotti etter innføringen av den nye velferdsreformen i Finland fra 2024.

Kommunene sier at de gjør dette fordi Apotti/Epic blir alt for dyr å vedlikeholde og oppdatere, og at løsningen er alt for komplisert å bruke. Men det viktigste, sier de, er at de valgte å ta hensyn til de ansatte sine arbeidsforhold og helse.

Utviklingen i Finland er dramatisk. De helsefaglige, økonomiske og menneskelige omkostningene med Apotti/Epic ble til slutt så store at mange kommuner trakk seg ut. Finske medier har skrevet at dette er spikeren i kista for Apotti/Epic og at flere kommer til å gå ut. Økonomien i prosjektet har blitt hardt rammet. Nå skal prosjektet restruktureres og nedskaleres med 100 personer.

• Erfaring 3: Kostnadene, kompleksiteten og hensynet til de ansatte førte til at mange kommuner etter 3 års drift trakk seg ut

Bærekraft

Helseplattformen kan ikke bli bærekraftig. Kostnadene blir for store og gevinstene uteblir. Ingen vil over tid synes det er fornuftig at HMN med litt over 14 % av landets innbyggere skal ha en komplisert og dyr løsning som ingen andre i Norge vil ha. For befolkningen i Midt Norge så vil det bety dårligere helsetjenester i årene framover fordi kostnadene med Helseplattformen blir uforholdsmessige store i hele systemet levetid.

Det blir ikke Helseplattformen som realiserer visjonen om én innbygger – én journal fordi store kommuner i Midt Norge har gått ut og mange flere vurderer det samme. Fastlegene har for lengst sagt at de ikke ønsker løsningen.

Visjonen blir realisert av de nasjonale løsningene som nå kommer på plass, samt EUs nye direktiv som krever at helseopplysningene skal kunne følge oss uansett hvor vi er i Europa. Helseplattformen kom dessverre inn på et feil spor i starten, nå gjelder det å kunne komme inn på riktig spor samtidig som man må prøve å ta vare på mest mulig av det som er lagt ned av innsats.

Det er ikke lett å erkjenne at man har tatt feil, men om 3 år så vil Helseplattformen være i samme situasjon som i Finland hvor man må erkjenne at gevinstene har uteblitt og at det blir færre og færre som må bære de økende kostnadene.

Helseplattformen er blitt pilotprosjektet som feilet! Det må vi ta konsekvensen av, det er derfor vi har pilotprosjekter slik at vi kan unngå alvorlige feil og store ekstra kostnader ved en fullskala utrulling i hele regionen.