Pioneren innen norsk helseteknologi
Jeg møtte Tor Arne Viksjø første gang i 1994. Tor Arne var EDB-leder på Nordlandssykehuset og jeg var nyansatt IT-leder på Levanger sykehus Det var fortsatt pionertider for ehelse i Norge og i verden. Jeg kom fra en annen bransje og viste ingen ting om ehelse, Tor Arne var bio-ingeniør og edb-ingeniør og visste alt som var å vite om ehelse på den tiden.
Tor Arne skulle bli lege, men med større interesse for teknologi så valgte han en annen vei. Da han ble bitt av edb-basillen, så ville han vite hvordan alt fungerte. Han lærte seg å programmere, men han åpnet også opp datamaskinen for å lære seg hvordan den var bygd opp. Ved Nordlandssykehuset i Bodø fikk han mulighet til å vise sine kunnskaper. Fra en liten utviklingsavdeling i kjelleren på sykehuset skapte han DIPS, som i dag er blitt en bedrift med løsninger som dekker 85% av markedet for spesialisthelsetjenesten i Norge og som daglig brukes av 100 000 helsearbeidere.
Tor Arne var kunnskapsrik på så mange områder; kultur, musikk, teknologi og helse. Han var interessert i det mest på sin egen stillfarne måte. På sene kvelder på konferanser eller reiser kunne han sette seg ned ved et flygel og trylle fram vakker musikk. Han var styrelederen i Arktisk Filharmoni som også kunne spille.
Det var ingen selvfølge at jeg skulle bi kjent med Tor Arne. Jeg jobbet i en helseregion der vi ikke brukte en eneste løsning fra DIPS. Men vi laget en forening sammen slik at norske it-ledere på sykehus kunne møtes et par ganger i året og utveksle erfaringer. Tor Arne delte alltid av sine erfaringer uansett om de brukte DIPS eller konkurrerende produkter.
Senere reiste vi på flere studieturer sammen. Vi besøkte sykehus i Japan og vi reiste til USA og besøkte Kaiser Permanente, Veterans Affair, El Camino Hospital og de store industribedriftene i Silicon Vally. Tor Arne så mulighetene, han ville lære og var alltid optimist på å skulle greie det umulige. Det de store amerikanske gigantene hadde fått til ville han gjøre bedre når han kom heim! Han ville heim og bygge DIPS enda bedre med moderne brukergrensesnitt og standardisering i bunnen, tilrettelagt for informasjonsdeling.
Men allerede i USA så vi tegningen blant en del av de andre som var med på studieturen: Tanken om at Norge var et for lite land til å utvikle journalløsninger selv. Tanken om at et stort system fra en stor global aktør ville være best. En helt feil tankegang. Hadde vi tenkt det samme i starten av oljealderen så hadde vi ikke hatt noen norsk oljeindustri!
Stortingsmeldingen èn innbygger – èn journal engasjerte Tor Arne; han ville bygge interoperable løsninger som snakket sammen. Men vår største helseinnovatør fikk ingen rolle i å utforme framtidas helsevesen i Norge. Anført av ivrige konsulenter satte det nye direktoratet for ehelse i gang med den ene utredningen etter den andre som til slutt endte opp med Akson som anbefalte en løsning fra en stor global leverandør. I Midt Norge ble ikke Tor Arnes livsverk prekvalifisert til å få lov til å levere tilbud.
Tor Arne hadde enorme kunnskaper, han var visjonær og han hadde ønsker om å levere løsninger som skulle gjøre helsevesenet bedre både for helsepersonell og pasienter. Han var industribyggeren med betydelig kapasitet. Han valgte å bygge opp virksomheten i Bodø, med de ulemper det medførte ift tilgjengelige kompetansemiljøer og reiseavstander til kunder. Mot alle odds greide bedriften i Bodø å erobre nesten hele det norske markedet.
Tor Arne var en pioner innen ehelse, før noen andre viste hva ehelse var og ikke minst de mulighetene som ehelse ville gi. Dersom han hadde tatt imot tilbudene han utvilsomt fikk fra store globale konsern så kunne han ha vært en verdensstjerne innenfor ehelse. Mens amerikanske leverandører for 10 år siden fikk milliarder av den amerikanske kongressen for å utvikle og levere ehelseløsninger til amerikanske sykehus så måtte Tor Arne nøye seg med smuler i støtte.
I 2018 skrev jeg flere kronikker i Dagens Medisin og norske aviser om at skal vi bygge opp en helseindustri i Norge så må norske bedrifter ha et hjemmemarked som kjøper norske produkter. En dag i begynnelsen av 2019 fikk jeg en epost fra Tor Arne der han takket meg for at jeg engasjerte meg. Den eposten satt jeg stor pris på og den oppmuntret meg til å fortsette å skrive.
Tor Arne hadde langt fremskredet kreft da han sende eposten, men han skrev ingen ting om sykdommen og han klaget ikke over noe. Jeg hørte aldri at Tor Arne sa et vondt ord om sine konkurrenter.
I april samme år døde han, alt for ung.
Det er ikke lett å være gründer i helse Norge. Vi har mange eksempler på norske gründere som strever med hjemmemarkedet.
Tor Arne var pioneren og gründeren med visjonene, ideene og gjennomføringsevnen. Det er fint å se at byggverket etter han, DIPS, med etter hvert mange avleggere, lever i beste velgående.