Nå er det opp til styret!
Styret i HMN spiller et høyt spill om innbyggernes helse med å tvinge gjennom et system som de fra første øyeblikk ble advart mot, men som de bare skal ha, koste hva det koste vil!
Foreløpig har det kostet over 7 milliarder NOK. Riktignok opererer HMN med lavere tall, men dersom man regner med alle kostnader slik som Boston Consulting Group gjorde i sin rapport så blir det virkelige tallet langt høyere enn det HMN hevder. BCG regnet tidlig i høst ut at kostnadene var kommet opp i 6,4 milliarder NOK. Nå er det gått ytterlige et halvt år siden denne beregningen og kostnadene har vært økende.
Det kan ikke være tvil om at når et styre setter økonomien på spill på denne måten med kostnader for et datasystem som er like store som for et nytt stort sykehus, så vil det gå utover innbyggerne i form av reduserte helsetjenester.
Det alvorlige er at ingen vet hvor lang tid det vil ta å rette feilene, eller hvor store kostnader det vil bli med innføringen, eller hva driften og vedlikeholdet vil komme til å koste i de neste 20 årene av systemets levetid. HMN utvikler en løsning som ingen annen i Norge eller i verden kommer til å bruke, de får ingen å dele erfaringer eller utgifter med og må selv sitte med alle implementeringskostnader, utviklingskostnader og vedlikeholdskostnader for all framtid!
Det er ikke foretatt noen samfunnsmessig analyse, mest sannsynlig ville denne vist at det vil være best å avslutte og starte på nytt med et bedre utgangspunkt slik som de fant ut i Midt-Finland. Helseplattformens nåværende løsning strider både mot den nasjonale strategien og mot EUs strategi for hvordan systemene skal bygges. Tiden for de store systemer fra en leverandør er forlengs forbi. Dagens og morgendagens løsninger bygges på systemer som «snakker sammen» hvor flere leverandører kan levere komponenter i et helhetlig økosystem.
Men det virkelige alvorlige er hva dette gjør med tilliten til helsetjenesten og til det gjør med arbeidsmiljøet for alle helsearbeiderne i regionen. Leger, sykepleiere, helsesekretærer og andre helsearbeidere er enige i visjonen om at våre helseopplysninger skal være tilgjengelig når vi trenger det. Men de ansatte på sykehus og i kommunale helse- og omsorgstjenester er primært opptatt av å gjøre en så god innsats som mulig for pasientens helse- og velferd. Da er det styrets plikt å gi de ansatte arbeidsredskaper slik at de kan gjøre jobben på best mulig måte.
Helseplattformen er ikke et slikt arbeidsredskap. For alle som bryr seg om å lese internasjonal litteratur om emne så har heller ikke Epic lyktes med å lage et godt arbeidsredskap for helsepersonell i Finland, Danmark, USA, England eller Nederland. Det Epic har lyktes med er å lage et faktureringsgrunnlag slik at amerikanske sykehus kan sikre det kompliserte økonomiske oppgjøret mellom pasient, sykehus og forsikringsselskap.
Styret i HMN har ikke nådd et eneste av de overordnede målene som ble satt:
- Kvaliteten i pasientbehandlingen er ikke blitt bedre
- Pasientsikkerheten er ikke blitt økt
- Helseplattformen er ikke blitt mer brukervennlig enn de gamle systemene
- Helsepersonell er ikke blitt i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte
Når et styre så til de grader mislykkes med et prosjekt så er det kanskje på tide å se på de faglige rådene de har fått fra de eksterne konsulentene som har svermet rundt prosjektet. Har styret fått de riktige rådene til å ta de riktige avgjørelsene?
Skaden er skjedd; pengekassen er tømt, helsepersonellets tålmodighet er strukket til det ytterste! Uansett hva styret nå gjør så vil det medføre store kostnader og store utfordringer. Men uten å ta en avgjørelse som tar hensyn til helsepersonalet som skal bruke systemet så vil styret være sjanseløse til å greie å løse problemene.
Nå er det opp til styret!