Blir kommunene i Midt-Norge sittende igjen med regninga?
Mange av kommunene i Midt-Norge kommer aldri til å bli med på det elleville stuntet fra Helse Midt-Norge med å prøve å få et amerikansk journalsystem til å fungere hos oss. Etter mange års planlegging og litt over et års drift ved St Olav og i enkelte kommuner så er ressursbruken urovekkende: Helseplattformen har dårlig orden på sine tall, men Boston Consulting Group sier i sin rapport fra i sommer at det er brukt 6,4 milliarder NOK når alt regnes med. Nå er det brukt enda mer og ingen synes å ha kontroll på hva dette vil komme til å koste av tid, penger og menneskelige ressurser.
Kommunedirektøren i Stjørdal sa i kommunestyret at det «aldri vil bli noe alternativ å innføre Helseplattformen». Flere kommuner blir mer skeptiske for hver dag som går. Det har de god grunn til. Å velge Helseplattformen, verdens dyreste journalsystem, er for kommunene som å skyte spurv med kanoner.
Denne uka sendte kommunedirektørene i kommunene som har innført Helseplattformen brev til styret i HMN og advarer mot å utsette videre innføring. Panikken er i ferd med å bre seg: Det har gått opp for kommunedirektørene at de kan bli sittende igjen med regninga! Kommunene som har gått inn på eiersida av Helseplattformen må i de neste 20 årene betale for all utvikling og vedlikehold av et kommunalt journalsystem som ingen annen kommer til å bruke noe sted i verden! Det blir ingen å dele erfaringer eller utgifter med og de midt-norske kommunene må i likhet med Helse Midt-Norge selv dekke alle implementeringskostnader, utviklingskostnader og vedlikeholdskostnader for all framtid. Som eiere så blir de også ansvarlig for feil og mangler samt videre utvikling.
Det forundrer meg at en del kommunaldirektører stolt forteller at nå har de innført Helseplattformen og med det kastet ut flere norske leverandører til fordel for en stor amerikansk leverandør. Vi kan aldri utvikle norsk eller nordisk helseteknologi og skape arbeidsplasser i bygd og by dersom norske kommuner og sykehus heller vil kjøpe fra noen store internasjonale giganter. Bærekraftig kan det heller ikke være å stadig måtte hente hjelp fra andre siden av jorda.
«Vi visste ikke hvor toget kom fra, vi visste ikke hvor toget skulle og vi visste ikke hva billetten ville komme til å koste», sa en finsk kommunedirektør etter at regionen hadde kansellert kontrakten med den amerikanske journalleverandøren.
Den enorme ressursbruken av folk og penger for å prøve å få Helseplattformen til å fungere burde uroe de fleste. Nå jobber det om lag 530 personer i Helseplattformen + it-eksperter fra HEMIT + fagkonsulenter + eksterne konsulenter + superbrukere + mange fra Epic. Bare driftskostnadene med implementering og feilretting koster opp mot 1 milliarder NOK i året. Slik har Helseplattformen holdt på i mange år og de må fortsatt holde på slik i mange år framover. Når nye feil rettes, oppstår det gjerne en nye feil et annet sted i systemet.
Vi har mange fagsystemer innen helse for kommunene, noen av de er modne for en utskifting. I løpet av noen år vil det bli en konsolidering med et mindre antall systemer som snakker sammen og utveksler informasjon slik at kommunene kan velge å sette sammen den løsningen som fungerer best. Mange er spent på Aidn, det nye systemet for kommunene som utvikles av datterselskapet til DIPS. Innenfor spesialisthelsetjenesten har DIPS 85 % av markedet. Aidn er allerede i pilotering i enkelte kommuner og en større lansering planlegges sommeren 2024 etter de siste opplysningene fra selskapet.
Helseplattformens kommunedel har ikke kommet godt ut i Levanger og Verdal. Helsetilsynet har påpekt alvorlige feil og kommunelegen i Levanger sier at systemet er uforsvarlig: «Min mening er at videreføring av HP i kommune, så vel som i helseforetak, er uforsvarlig sett fra et medisinsk-faglig og samfunnsmedisinsk ståsted.»
I andre kommuner sier ledelsen at det har gått bedre, men mange ansatte er oppgitte over det komplekse systemet med det dysfunksjonelle brukergrensesnittet som gjør at arbeidsoppgavene tar mye lengre tid enn før. For enkelte arbeidsområder med ikke så kompliserte funksjoner synes det å gå greit.
Fastlegene over hele Midt-Norge har gått ut og sagt ifra om at Helseplattformen ikke er noe alternativ. Leger som har prøvd fastlegemodulen i Trondheim kalte den helvetesplattformen. Likevel fortsetter HMN å sprøyte inn hundrevis av millioner i å prøve å forbedre fastlegemodulen sammen med Epic. Helseplattformen eies med 60% av Helse Midt Norge og 40% av kommunene i Midt Norge. Det blir neppe noe lurt trekk for kommunene å bli eiere av det selskapet som skal levere journalløsningen. Hvem skal de klage til eller saksøke dersom de ikke blir fornøyd med løsningen?
Akson var det store nasjonale prosjektet som skulle gi en felles journal for alle landets kommuner. Løsningen var bygd på at en leverandør, i praksis en amerikansk leverandør, skulle levere alt. Etter sterk kritikk fra fagmiljøer og etter granskning fra Riksrevisjonen og Stortingets kontrollkomite satte staten heldigvis foten ned etter at det var brukt 500 millioner.
Helseplattformen lærte dessverre ingen ting av det som hendte med Akson, tvert imot skriver de at de teknologiske og juridiske forutsetningene står seg godt og er velegnet for Helseplattformen, selv om både fagmiljøer, Riksrevisjonen og Stortinget har slått fast at tiden for de store systemer fra en leverandør er forbi.
Framtidens systemer bygges av kompnenter som snakker sammen og hvor kunden kan sette sammen sin løsning av produkter fra ulike leverandører. Dette er også den nasjonale strategien og den som EU innfører med sitt nye direktiv fra 2025.
Helse Midt-Norge blir alene om Helseplattformen. De kommuner som slutter seg til blir de eneste i verden som skal bruke denne løsningen og må for all framtid alene stå for all utvikling og vedlikehold med de kostnader det medfører. Epic har ingen tilsvarende løsning fra USA å vise til, heller ikke i Danmark brukes løsningen innen kommunehelsetjenesten.
Helse Midt-Norge har brakt helsetjenestene i regionen på kanten av stupet. Kassa er tom, feilene tar det mange år å rette opp i og brukergrensesnittet er det lite HP kan gjøre noe med. Det nye journalsystemet skulle øke pasientsikkerheten og gi helsepersonell et brukervennlig verktøy. Nå er det blitt et milliardsluk som kommunene er i ferd med å bli trukket inn i!