Har vi behov for Helseplattformen?
Innføringen av Helseplattformen har gått dårligere enn selv skeptikerne trodde. HP og HMN prøver å holde motet oppe ved å forsikre at med tilførsel av flere ressurser i form av penger og fagpersoner så skal dette bli bra: Vi gjør det for innbyggerne i Midt Norge, sier Stig Slørdal stadig vekk. Men de gjør det i alle fall ikke for helsepersonell.
Ingen som jobber i helse i Midt Norge fortjener å måtte streve med et komplisert system med et dysfunksjonelt brukergrensesnitt i de neste 20 årene! HMN vil nå sette inn store ressurser på å bedre bruker-opplevelsen. Hvordan de skal endre opplevelsen vet jeg ikke, men brukergrensesnittet lar seg vanskelig endre da en endring i Norge kan påvirke kundene i andre markeder. Etter 2 års innsats og millioner i ekstra midler så ble ikke brukergrensesnittet noe bedre i Finland i en tilsvarende situasjon.
EU realiserer visjonen om en innbygger – en journal gjennom appen MyHealth@EU
Det blir ikke Helseplattformen som realiserer visjonen om en innbygger – en journal i Midt Norge. Fastlegene har sagt ifra at de ikke vil bruke løsningen og flere kommuner vil ventelig trekke seg ut.
EUs nye direktiv, EHDS – European Health Data Space kommer inn som en reddende engel med appen MyHealth@EU som vil gi alle innbyggere tilgang til helseopplysningene. EU krever at helseopplysningene skal kunne følge oss uansett hvor vi er i Europa. Journalopplysningene skal foreligge i et felles europeisk format slik at de er interoperable både teknisk og innholdsmessig. EU ønsker ikke bygge dette med et stort system, men med standarder for helseinformasjon og for utveksling som gjør at mange leverandører kan levere komponenter i et økosystem. Kundene; sykehus og kommuner skal kunne kjøpe de produkter de mener er best og bytte ut komponenter eller leverandører i økosystemet.
Hensikten med direktivet er at våre helsedata skal følge den enkelte innbygger, men også å legge til rette for et europeisk marked for små og store bedrifter som kan utvikle løsninger i det raskt voksende helsemarkedet hvor store verdier ligger i tilgang til våre helsedata. I forarbeidet til EHDS så går det også fram at EU ikke ønsker at europeiske helsedata skal forvaltes av noen få store globale aktører.
EU legger opp til at store helsesystemer bygges opp av komponenter som snakker sammen uavhengig av leverandør. Da kan fastlegen beholde sitt fastlegesystem eller røntgenavdelingen sitt røntgensystem under forutsetning av at de tilpasser seg det europeiske regelverket slik at de kan kommunisere med andre systemer.
Det er slik helsesystemene i Norge og i Europa vil bygges opp i fremtiden, standardiserte systemer fra mange leverandører som «snakker sammen». Det er også den norske strategien. For norsk helseindustri vil det gi nye muligheter fordi løsninger utviklet i Norge i henhold til EHDS direktivet også lar seg implementer i andre land. Det blir en ny vår for norsk og europeisk helseindustri med utviklingen av et felles europeisk regelverk.
Hvor raskt EHDS vil utvikle seg og hvor omfattende det blir gjenstår å se. Men arbeidet er i gang under lederskap av presidentskapet i Spania. Dersom Norge ikke tar noen aktive grep blir vi bare med som tilhørere uten stemmerett og må godta de direktiver som blir innført. Men etter å ha jobbet med it i helse store deler av livet så tror jeg dette blir et bra både for norsk helse, innbyggere og for helseindustrien.
Helseplattformen harmoniserer dårlig med Europa
Helseplattformen har valgt å bygge systemet med den amerikanske leverandøren Epic som leverandør av nesten alt. Løsningen harmoniserer usedvanlig dårlig med EUs intensjoner om å skape et marked for europeiske helseteknologibedrifter og unngå at store globale aktører får kontrollen over europeiske helsedata.
Helse Midt Norge må tilpasse seg til den nye virkeligheten med EHDS. Det er forskjell på tilnærmingen i EU og i USA slik at for HMN så vil det tilkomme en større ekstra kostnad med å sørge for at løsningen tilfredsstille de nye kravene fra EU.
HMN valgte verdens dyreste løsning: Kan den bli samfunnsøkonomisk?
Helseplattformen vil for alltid bli dyr å vedlikeholde og drifte, i tillegg til at vi får et kontinuerlig produktivitetstap på grunn av det lite brukervennlige systemet som det ikke finnes noen kvikk fix for.
Tenk på marerittet dersom fastlegemodulen eller røntgenmodulen i Helseplattformen nok en gang må byttes ut?
Beregninger Finland gjorde om økonomi og samfunnsanalyse viser at de amerikanske systemene blir svært dyre å vedlikeholde og drifte over en beregnet levetid på 15 år. Det førte til at Midt Finland kansellerte kontrakten med Cerner etter litt over ett år og at kommuner rundt Helsingfors etter 7 år nå nekter å bruke Epic-løsningen i den nye helsereformen i Finland hvor større regioner får ansvaret for kommuner og velferdsteknologi.
Helseplattformen lovnader om bedre pasientsikkerhet, økt brukervennlighet, mer effektiv drift osv har alle slått feil. Det er på tide at det blir foretatt en samfunnsøkonomisk kostnadsanalyse av Helseplattformen sett over en levetid på 20 år.
Vi trenger ikke en dyr og komplisert Helseplattform i Midt Norge som ingen andre vil ha. Framtidas løsninger er store og små systemer som snakker sammen i et økosystem og hvor komponenter kan byttes ut.